tirsdag 6. desember 2011

Arbeide i skyen

Jeg blir mer og mer glad i å arbeide nettbasert. Spesielt var jeg glad for det, da harddisken på PC'en min kræsjet for to uker siden. Jeg hadde jo ikke noen sylfersk backup, men det gjorde heller ikke noe fordi alt jeg hadde gjort siden forrige backup, lå i skyen: Dropbox, Skydrive, Itslearning, Googledocs, mail på web etc.

Etter siste oppdatering av delefunksjonen på Skydrive, så synes jeg den er blitt mye bedre. Jeg har lagt ut notater i OneNote fra timene mine for elevene, vet ikke hvor gode de er, men de er nå der. Bare å dele en enkel lenke fra itslearning én gang, så trenger jeg ikke tenke mer på det.

I matematikk 1YP så jobber elevene endel med regneark. Jeg bruker også endel regneark i S2 til rekkeberegninger og statistikk. Tidligere syns jeg det har vært slitsomt å få inn mange filer via oppgaveinnlevering på itslearning. Ofte er det ikke noe som skal rettes, men jeg ønsker å se hva de får til og om de har forstått alt, hva bør jeg hjelpe dem med osv. rett og slett for å gi fremovermeldinger som det nå heter. Nå lager jeg kun ett Exceldokument på Skydrive, gir tilgang via å dele lenken for å redigere. Jeg lager et ark for hver elev (evt to og to jobber sammen) i samme dokument. Elevene lager modeller, grafer og regner og holder på. De kan se på hverandres ark og det resulterer ofte i spørsmål på kryss og tvers i klasserommet. Jeg kan se underveis i prosessen hvordan det går, via egen PC eller bare ved at jeg går rundt, jeg gjør stort sett det siste. Ser jeg da noen elever som har fått til noe originalt eller greid å løse noe vanskelig, så viser jeg det på projektoren umiddelbart. De andre kan da "herme", dvs lære av hverandre. Hvis de ikke blir ferdig med arbeidet den ene dagen, så finner de straks tilbake til dokumentet neste gang, lenken er på itslearning. Ingen filer man ikke vet hvor er, samarbeider de, og noen er syke, er alltid arbeidet tilgjengelig. Aldri noe problem med låne PC heller. Når elevene jobber hjemme, så kan jeg faktisk også da følge med på prosessen. De bruker kanskje spørrespalten min på itslearning (jeg bruker diskusjonsforum) og viser bare til lenken: "Hvorfor virker ikke denne formelen?" Eller diskutererog samarbeider med medelever via Facebook om metoder, formler og løsninger. Ingen filer som må sendes.

På tilsvarende måte kan man jobbe med alle fag, for eksempel i PowerPoint. En stor presentasjon med ulike undertema man har fordelt i forkant. Effektene ovenfor gjelder også her. De ser hva de andre gjør og en stor gevinst er at de ser hvilket nivå de andre jobber på:  "Kanskje bør vi også bruke noen bilder. - Oj, så langt de andre er kommet. De er kanskje ikke på FB hele tiden, vi får se å komme i gang vi også." (Kommentarer jeg har overhørt i timen.)

Når det gjelder helt individuelt arbeid, så er det heller ikke noe i veien for at eleven oppretter et nettbasert Word-dokument og deler lenken med læreren sin via en oppgave i itslearning. Da slipper man all opplasting og nedlasting (det er så kjedelig og tar tid!) Læreren kan kommentere underveis i prosessen. Enkelt prosessorientert dokument.

Man har jo kunnet jobbe tilsvarende dette i Googledocs tidligere, så det er forsåvidt ikke noe nytt. Fordelen med Officeproduktene er at de har mange flere muligheter og bedre funksjonalitet. Når man er vant til Excel, så blir man ofte frustrert av å jobbe med enklere løsninger. Elevene mine har Officepakken, så de kjenner kommandoer, selv om det er stort sprik i Excelkunnskapene når de kommer til videregående. Igjen er jo en slik mix av individuell og kollektiv jobbing, meget nyttig. Så og si alle elever har en hotmail. De husker passord og noen få klikk, så er de i gang med å redigere. Hvis de ønsker det, er det bare å laste ned filen, hvis de ønsker å jobbe lokalt å få tilgang til mer funksjonalitet. Dette er aktuelt når de har jobbet seg ferdig, fått tilbakemeldinger og ønsker å ha det ferdige arbeidet tilgjengelig på prøver og eksamen eller for innlevering til en endelig sluttvurdering av arbeidet.

Det er sikkert ennå flere muligheter, jeg kommer ikke på alt og nå for tiden er det bare matematikk jeg underviser i, hadde jeg undervist i samfunnsøkonomi i år, så hadde nok innlegget blitt ennå lenger.

IKT gjør at vi har egentlig en helt annen mulighet til å følge opp våre elever og å se våre elever, se arbeidet deres. Vi kan være mye tettere på, sikkert på godt og vondt, sett fra elevens side. Det er en grense for hvor mye de ønsker å bli sett. Selv om det bare er godt ment fra vår side, så må man passe på at man ikke roper til dem i alle kanaler hele tiden. Jeg har julekalender, slik at de "må" gjøre matematikk hver dag Jeg har et matematikkprogram med oppgaver så jeg ser hvor mye lekser de gjør. Jeg har diskusjonsforum slik at de kan stille spørsmål til enhver tid (det er helt overkommelig å svare dem, de er ikke så aktive, men det er et tilbud om hjelp.) Jeg legger ut oppgaver fra NDLA, teori fra NDLA eller andre nettsteder og egne videoer (eget innlegg tidligere). Glemt bok hjemme eller på skolen holder ikke lenger. Notater kan de ta i OneNote hvis de har glemt penn og papir. Ingen av de gamle gode argumentene for å slippe å gjøre noe holder lenger. PCen glemmer de aldri! ITavdelingen tilbyr lånePC, nettet er nesten aldri nede lenger. Status og oppfølging i itslearning gjør at jeg kan følge progresjon og arbeid. Læringstrykket blir større, aldri fred å få. Det eneste mine lever slipper er å bli spammet med meldinger på itslearning. Informasjon er på fagsiden, de vet hvor de finner den. Det er nok av andre lærere som kun bruker meldingsknappen for å følge opp elever, det er en uting, synes jeg. Jeg skal i alle fall gi mine elever en velfortjent juleferie, ingen matteoppgaver, video eller quiz. Julefreden skal senke seg også i itslearningfaget mitt. Tror jeg skal erstatte fagsiden med et vakkert vinterbilde som motiverer til tur ut. For eksempel dette bilde tatt i dag rett utenfor huset der jeg bor! Endelig snø og skispor! Endelig kom det skyer med snø, ikke bare dokumenter!

Julekalender i itslearning



Jeg har laget matematikk-julekalender i itslearning for mine 1T-elever. Det er en øve-til-prøve-spørsmål-test. Elevene skal ha heldagsprøve 12. desember. Jeg vet at de har en tendens til å sette seg ned dagen før, til nød to dager før. Vi har fagdager, så det er lite regelmessig matteøvelser for de fleste. Nå har jeg laget ett til tre spørsmål med testverktøyet. Limt inn ulike julebilder på testforsiden, har jeg også gjort. Disse testene kan jeg bruke flere år, for jeg tror ideen var god, det er full aktivitet. Jeg greide selvsagt å lage feil på 2. desember, det resulterte i spørsmål i diskusjonsforum og aktivitet. Det er jo faktisk også meget positivt, selv om jeg burde vært nøyere med korrekturen.
 På spørsmålene har jeg lagt inn lenker til videoer eller oppgaver de bør gjøre hvis de ikke får til oppgaven. Jeg har skrevet hvilke emner dette dreier seg om og gitt hint om oppgavetyper de da må trene mer på. 11 dager = 11 tester, de er da innom alle oppgavetyper som er aktuelle for spesielt del-1. Vi har en større del-1 nå til jul. De fleste elevene har svart på oppgavene disse dagene som har vært. Hvorvidt de tar til etterretning svarene de får og jobber noe mer med det, det vet jeg ikke, men jeg kan se ved noen stikkprøver at elever som kanskje var minst aktive før, har åpnet noen av lenkene jeg har lagt ut og gjort noen av de interaktive oppgavene som ligger på Itslearning.

Jeg viser noen bilder med spørsmåltyper her i innlegget mitt, samt foreløpig  tilbakemelding via poll i itslearning på opplegget. Relativt positiv tilbakemelding, vil jeg si. Jeg regner med at de få som er negative angrer etter prøven og hører av medelever at spørsmålene var til stor nytte. Det som også er fint, er at underveis frem mot prøven kommer jeg på ulike ting jeg bør tipse dem om, da putter jeg det bare inn i testen. For eksempel på siste spørsmål, dagen før: Har du pakket med deg linjal, penn, PC, bok etc….? Samt beskjed om hvor de skal møte osv. Jeg ser at aktivitetsnivået på fagsiden øker og de får med seg mer av de nyttige lenkene og stoffet jeg har lagt ut.
Noen vil sikkert si at jeg mater dem med teskje og syr puter under armene på dem. De bør greie å jobbe jevnt med faget på egenhånd, uten at jeg skal gi input hver dag. På seg selv kjenner man andre, må nok jeg si, dette med skippertak er en kollektiv lidelse, som dessverre har stor utbredelse. Jeg prøver bare å få dem til å lære mest mulig, fordi Norge har bruk for gode realister også de som har tendens til prokrastinering! Forhåpentligvis er det noen som erfarer at det var lurt at læreren «tvang» meg til å jobbe jevnt. Dette er noe som også lett kan brukes i andre fag. Språk, gloser, grammatikk, videosnutter med spørsmål, begrepslæring og alt vi ønsker at elevene skal øve på. 

lørdag 3. desember 2011

Matematikk i OneNote og Word



I mitt arbeid som DinA-pedagog er det viktig å teste ut nye måter å jobbe med IKT på. Det er jo egentlig en uoverkommelig oppgave, hvis man har som mål å prøve alt. Det er vel tidsfaktoren og faget mitt som setter rammene her. Det siste halvåret har det vært etterspurt kurs i bruk av OneNote, dette har jeg brukt i noen år, så det er ikke nytt for meg, bortsett fra finesser ved 2010 som jeg setter stor pris på, spesielt alt man kan gjøre innenfor matematikk. (Her finner du mange tips.)

Innenfor Word har jeg også oppdaget et flott og nyttig tillegg for meg og elevene mine, WordMat. Dette tillegget, som er gratis og utviklet av en danske (det er på dansk), integrerer det meste av de matematiske beregningene elevene i vgs trenger rett i et Word-dokument. Matematikk, fysikk og kjemiformelsamlinger ligger også der. GeoGebra og andre grafverktøy er tilgjengelig via WordMat- Har man først definert en funksjon i Worddokumentet og deretter gjør noen beregninger, så klikker man bare på graf og velger GeoGebra, da åpnes GeoGebra og grafen er ferdig lagt inn.  Kombinert med MM4.0 og kanskje standardmatematikktillegget så har man det man trenger og kanskje litt dobbelt opp.Tror ikke jeg har helt oversikten ennå.
Det er her det generelle kriteriet om at eleven skal kunne bruke hensiktsmessige hjelpemidler kan komme tydelig frem. Skal eleven skissere en enkel liten grafisk fremstilling, ja da er det raskest å bruk Graph, som er integrert. Enkle grafer som skal leveres på del 2 integreres uten klipp og lim, utregninger ved hjelp av trekantløseren kan man putte rett inn i Word, helt av selv.

Skal eleven derimot gjøre mer analytiske oppgaver, med hva skjer hvis og kanskje bruke grafen til flere beregninger, ja da bør man åpne GeoGebra. Eleven jobber jo endel med digitale verktøy uten at han trenger å levere inn alt sammen, da er det ikke nødvendig at alle de beregningene skal med i dokumentet. Noen ganger er jo programmene kun for visualisering å bedre forståelse. Elevene skjønner ikke hvor heldige de er som har slike ressurser tilgjengelig. Her er to videoer som viser litt av WordMat.




lørdag 26. november 2011

Tanker om spill i undervisningen

Dette  skulle egentlig vært en kommentar på Junes blogginnlegg, men jeg hadde plutselig litt mer å si, det ble derfor en egen bloggpost.

Jeg mener at det er noe som mangler i diskusjonen, det er tiden - tidsaspektet. Problemet, slik jeg ser det, med ungdom som spiller dataspill, er at de blir hekta. Mye tid går med, og det går utover skolearbeid, nattesøvn og kanskje fysisk aktivitet, ikke for alle, men for mange av de ungdommene jeg treffer i min skolehverdag. De fleste bør jo skjønne at man kan lære mye nyttig av å spille, det som June poengterer i bloggen sin. Vi lærte jo mye av å spille før vi hadde dataspill. Introduksjon til penger, verdier, kjøp og salg fikk jeg gjennom monopol, kortspill gjorde meg bedre i regning, sjakk og bridge fikk meg til å lære å tenke strategisk, yatzy øvde opp regneferdigheten og alle spill gjorde at jeg begynte å reflektere over sannsynlighet. Bygge lego og lage veisystemer i sandkassen, det er utallige former for spill og lek som fremmer læring og utvikler hjernen, det er vel også opplest og vedtatt. Mange av disse aktivitetene brukes i skolen i dag, barneskolen mest, for å aktivisere elevene.  Spill av ovennevnte type har en stor fordel, man blir ikke så hekta (ikke jeg i alle fall), så det er rom for å gjøre skolearbeid og få nattesøvn i tillegg.

Hvorfor skal da dataspill komme i en annen kategori? Dataspillene som June nevner, har den ulempen at for mange av de som spiller blir helt oppslukt, det tar over for mye av tiden som som burde vært benyttet til andre ting, spesielt nattesøvn og fysisk aktivitet. Det er vel ikke kontroversielt å si at det er bred enighet om at ungdom trenger søvn og at de trenger å bevege seg.

Fremtidens skole: Det hadde jo vært en fantastisk tanke at all læring kunne skje gjennom spill og at alle elvene i timene var så hekta at vi måtte dytte dem ut av klasserommet for at de skulle ta pause fra nynorsk, historie og fysikkspillene sine! Elevene kommer løpende til skolen hver dag for å starte opp der de måtte slutte dagen før. Spillet som lærte dem om all dikting i middelalderen! Fremtidens skole bør være så full av spill at elevene gleder seg til å komme hjem å gjøre andre ting -  være sosiale, dra på trening, legge seg tidlig for å være opplagt til en ny dag full av spennende spill! Så datautviklere: Sett i gang!

onsdag 23. november 2011

Omvendt undervisning i Itslearning


Jeg er så imponert over de flotte sidene til lærere som driver med omvendt undervisning. Jeg har selv holdt på med omvendt undervisning i flere år, men aldri helt systematisk. Jeg har rett og slett bare kalt det matematikk videoer, jeg har skrevet om det tidligere (av en eller annen merkelig grunn kommer du bare tilbake til start når du klikker her, innlegget ligger på venstre side som nr 8 her på bloggen min.) Jeg har laget videoer for at elevene kan bruke dem til repetisjon. De elevene som ofte trenger gjennomgang flere ganger før de forstår temaet, setter også pris på videoforklaringer. I år er jeg blitt smittet av flippedclassroom-bølgen og har gått mer systematisk til verks. Jeg har nå fått meg en egen Youtubecanal, tidligere har jeg lagret noen av videoene på Screencast og noen på Vimeo og til å begynne med lagret jeg alle på egen PC og lastet dem rett opp i Itslearning. Tenkte at de ikke egnet seg for publisering, men jeg er blitt tøffere med årene, videoene mine er blitt noe bedre eller så er det kanskje utviklingen, alle legger ut alt!

Grunnen til at jeg legger videoene mine på itslearning er flere. Jeg embeder blant annet videoene inn i tester for at elevene skal få testet forståelsen av det som gjennomgås underveis, jeg knytter videoene til diskusjonsforum hvor elevene kan stille spørsmål, jeg selv får oversikt over hvilke elever som har sett på hvilke videoer. Jeg legger inn videoer der jeg gjennomgår løsningsforslag direkte i oppgaveelementet. Jeg har også noen ganger knyttet videoegjennomgangen direkte til relevante interaktive matematikkoppgaver som ligger i Itslearning. (Embeder de inn i et notat og legger inn trepeker til oppgavene). I denne videopresentasjonen viser jeg litt fra ovennevnte eksempler.

Ulempen med itslearning er at det er vanskeligere å dele med alle. Fordelen er at jeg samler all læringen ett sted, selvsagt med lenker ut til annet nyttig. Jeg mener likevel jeg deler, fordi videoene ligger originalt på Youtube, tilgjengelig for alle. Ved hjelp av dette blogginnlegget så får jeg også delt hvordan jeg jobber med omvendt undervisning i itslearning.

søndag 29. mai 2011

Verktøy i matematikkundervisningen


I disse eksamenstider begynner jeg igjen å reflektere rundt bruk av verktøy i matematikkfaget. Del 1 på eksamen er grei nok. Elevene begynner å bli vant til dette også fra ungdomsskolen. Mange elever mestrer del 1 relativt bra og liker den. Hva med del 2? Det råder ulike meninger på område. Det at man nå på eksamen skal kunne greie å løse eksamensoppgaver med kun de "gamle" kalkulatorene, er jo et skritt tilbake, når man på ungdomsskolen krever at de skal bruke regneark på eksamen. Jeg synes det virker lite konsistent og gjennomtenkt. Matematikkfaget er blant annet et verktøyfag, matematisk metode er et verktøy for å løse kompliserte problemstillinger innenfor blant annet ingeniøryrket og blant økonomer. Når problemene blir komplekse (og det gjør de ut i den virkelige verden), så trenger man programmer til å hjelpe seg. Jeg tør påstå at kunnskap og forståelse om hvordan ulike matematikkprogram virker, vil bidra til at man lettere tilegner seg kompetanse på nye verktøy/programmer som man vil møte i fremtiden.

Får elevene kunnskap og forståelse om hvordan ulike program virker da? De lærer seg jo bare tastetrykk og oppskrifter. Dette er påstander jeg ofte hører. Jeg mener at de får mer forståelse av å bruke GeoGebra enn grafiske kalkulatorer. Ta for eksempel noe av det enkleste. Tegn inn to funksjoner og finn skjæringspunktet. Hvis man lytter til to elever hvor den ene skal forklare den andre så hører man noe slik:

"-I GeoGebra skriver man bare uttrykket rett inn, dra litt i aksene slik at du får et OK bilde, eller høyreklikk og velg vis objekter hvis du ikke ser grafene. Så velger du det ikonet med bilde av to streker som skjærer hverandre, pek og klikk på de to funksjonene også vises skjæringspunktet." Intuitivt og forstålig for de fleste elever, det man gjør ligner på det man ser for seg at skjer og motsatt.

Hører man samme samtale når det gjelder grafisk kalkulator, kan den fortone seg slik: "-Velg graf-ikonet, putt inn på y1 og y2, velg v-Window, finn x- verdier som passer (hæ?), se på eksempelet i boken, så skjønner du det kanskje, la scale være 1(?), trykk Exit knappen, så F6. Trykk Zoom og F5 hvis du ikke ser grafen. Hmm dette så rart ut. Velg v-Window igjen. Vi må rette scale og y verdiene (?). Trykk Exit og F6 igjen. Klikk på G-solv og velg ISCT, da ser du at den finner skjæringspunktet og det står x- og y – verdiene nederst". Dette høres mer kode- og oppskriftsbasert ut. Tastetrykk som etter litt øvelse selvsagt sitter i hånden, men når man forklarer til en nybegynner så høres det ut som magiske tastetrykk.

Hvorfor skal man plutselig gå tilbake på at alle eksamensoppgaver skal kunne løses med denne "gammeldagse" kalkulatoren? Når flere av målene sier at elevene skal bruke dynamiske programvare for beregninger? Hvorfor kan man ikke utnytte utforskningsmuligheten dynamiske program gir? Hvorfor kan man ikke ha åpne og utforskende oppgaver i del 2? Hva er da vitsen med å ha del 2 på 3 timer? Skal man fortsette denne bakstreverske veien, så snu i alle fall på eksamensdelingen, slik at del 1 blir tre timer og del 2 blir to timer. Hva ønsker vi at elevene skal lære? Denne videoen fra TED med Conrad Wolfram har mange gode poenger rundt matematikkundervisning.

Men nye verktøy dukker stadig opp. Når disse konservative lektorene ønsker å beholde den lille håndholdte og tenker at da vet jeg hva som foregår, jeg kan den! Men hva gjør lærerne på naboskolen? Eller hva finner elevene ut av på egenhånd? Plutselig kom Microsoft Matematics4.0, gratis dumpende ned på norsk til alle som ville ha den. Og hei, den viser også utregning av en del likninger og finner sider og vinkler i trekanter ved regning. Da må lærere og eksamensnemnda passe på at slike oppgaver hører hjemme i del 1. Noe som ikke skjedde på 1T eksamen nå denne våren! Oppgave 4b både 1 og 2 ble meningsløs testing. Hvorfor skal elevene vise dette ved regning? Dette er de allerede testet i på del 1, samtidig som Microsoft Matematics4.0, kan gjøre hele regnearbeidet for eleven: Løser f(x) =0, deriverer f(x) og setter den deriverte lik 0. Alle mellomregninger blir skrevet opp. Da er resten bare avskrift. Urettferdig for de elevene som ikke hadde fått med seg MM4.0, vil nok mange si. (Den samme oppgaven ble for øvrig også gitt på 1P eksamen i år). Spennende å se om noe tilsvarende blir gitt på S1 på tirsdag? De øvrige(R1,R2 og S2) vil forhåpentligvis ha større utfordringer på del 2.


MM4.0 forteller deg også hva den gjør under alle trinnene i løsningsprosessen. Nyttig pedagogisk verktøy også utenfor eksamenssituasjonen, for å få økt forståelse hos eleven. Den viser kanskje i overkant av mange linjer i mellomregningen, men det er bare å plukke ut de man trenger. (Eks. fra eksamen 1T/1P vår 2011, klikk på bilde for å se bedre).


Ja vel, noen lærere blir kanskje overbevist om at de kanskje kan bør bruke PC'en heretter, men all PC-bruken og tilegning av ny programvare går utover verdifull matematikkundervisning, påstår mange. Dessuten så er det så mange program, vi har ikke tid til å lære oss alle, verken lærer eller elever. En lærer jeg kjenner har brukt masse tid på å lære seg GeoGebra og vxMaxima. Det får holde, noe annet nytt lærer jeg meg ikke! Ennå er det 20 år til han blir pensjonist! Han tror visst at nå er utviklingen ferdig! Og det sier han som skal være med på å utdanne fremtidens ingeniører!

Alle verktøy er lov og vi vet ikke hva som kommer, fryktelig frustrerende at utviklingen går så fort. Læreren er nødt til å følge med på utviklingen enten han vil eller ei. Hva gjør vi klasserommet? Hvilke verktøy velger vi? I Vestfold fylkeskommune har de kjøpt TI-nspire til alle, men mange bruker det ikke, noen mener det gir økt læring, spennende å følge bloggen til Kjetil.

Noen av valgene man gjør er fagavhengig, det er klart at det er ulik type undervisning i 1P og R2. Det kan egentlig ikke sammenlignes. Gir PC-bruk økt motivasjon, så er jo det en gevinst man bør ta med i regnestykket, motivasjonen er jo den vi sliter med, mer eller mindre i alle matematikkgrupper. Andre hevder at mange elever ikke liker å bruke PC i matematikk, de greier ikke lære seg programmene. Her tror jeg nok lærerens holdninger påvirker, selv om jeg også møter noen slike elever. Jeg, som synes at verktøy i matematikkopplæringen er spennende. Altså de elevene som ikke liker matematikkprogrammer prøver jeg og motivere på ulike måter, og det hjelper stort sett. Vi lever i en verden der utviklingen skjer raskt, noe heter livslang læring. Både elever og lærere vil i fremtiden stadig måtte tilegne seg ny teknologisk kompetanse, både som elev, student, i arbeidslivet og privat. Det er det på tide å ta inn over seg. Vi forventer at elevene skal være motivert til å lære noe nytt hver bidige dag de er på skolen, kan vi ikke forvente at lærerne også er motivert til å lære nye ting? Det gir faktisk en pedagogisk dobbelgevinst: Når vi må lære noe nytt, ja da får vi bedre forståelse av hvordan det er å være i en læringssituasjon i tillegg til å lære oss det vi skal, og det er alltid nyttig!