torsdag 17. oktober 2013

Digitale commoditytjenester

Denne bloggposten skrives i forbindelse med mitt studie på NTNU i Teknologiendring og samfunnsutvikling.

Commodities blir også kalt substitutter. Det er varer som kan erstatte hverandre. De dekker samme behovet hos kunden, tradisjonelt eksempel  er epler og andre jordbruksvarer. Det vi ser er at tilbydere i økende grad prøver å lage sine produkter unike på en eller annen måte, slik at de ikke så lett kan erstattes. Det som særpreger commodities er at det er stor konkurranse og dermed sterkt prispress, slik at man hele tiden søker og effektivisere produksjonen og redusere produksjonskostnadene.

Når det gjelder digitale tjenester så er grensekostnaden for å produsere en enhet mer tilnærmet lik null. For eksempel når man selger lisenser på programvare, sende sms eller legge ut bilder på Instagram,  Arne Krokan( 2013).

Hva da med undervisning? Tidligere har alle elever som ønsket å ta opp igjen fag eller ta tilleggs fag stort sett  basert seg på private skoler/privat undervisning, dvs betalt for dette. Nå kan de finne gratis nettbasertvideoundervisning . Selvstendige og motiverte  elever kan nå følge ressurser som lærere har lagt ut. Hva da med de som baserer seg på å ta penger for tilsvarende, eks  Gotime?

Det er klart de som skal ta seg betalt må tilby noe ekstra. Det de kan tilby er individuell veiledning, oppfølging, personlig tilbakemelding osv. Det er en tjeneste som tvilsomt kan bli commodity. I fremtiden vil man derfor ha et meget stort behov for engasjerte, dyktige pedagoger som ser den enkelte  elev, kan gi faglig relevant tilbakemelding, veilede og tilrettelegge.

 Alle felles forelesninger i skolen kan bli commodities. Dette kan ha positive effekter ved at veiledere kan hjelpe den enkelte elev å finne nettbaserte  forelesninger som passer akkurat denne eleven, på det nivået han er nå, den målformen han måtte ønske og  den progresjonen han trenger. På denne måten kan man oppnå bedre tilrettelegging  for den enkelte elev uten å trenge flere kvalifiserte lærere.  Læreren bruker kun tiden sin på elevveiledning.  Den store utfordringen er  å få implementert dette inn i dagens skole.  Dette må organiseres og tilrettelegges og ikke minst kontinuerlig oppdateres. Aktører som henvender seg til det private markedet eks Facebook, Google etc, kan finansiere sitt arbeid med reklameinntekter. I skolen er ikke det tillatt med reklame. Så  når dette blir commodities så må det offentlige inn, utdanning skal være gratis i Norge. På sikt vil dette likevel kanskje lønne seg. Vi har for få kvalifiserte lærere og utviklingen er ikke oppløftende, googler man lærermangel så viser ulike kilder mangel på mellom på 11 000 - 18 000 i 2020 (ulike beregninger avhengig om man er i opposisjon eller ikke). Dessverre tryller vi ikke frem 18 000 slike som denne Dagbladreportasjen viser.  Erstatter vi lærerens forelesningtid med engasjerende videoer, så frigjør vi lærerressurser.


Mange av forelesningressursene ligger allerede ute, det offentlige  må bevilge midler til å samle og dele dette fortløpende, samt få produsert innhold der man mangler, ved å engasjere dyktige formidlere.  Vi har allerede NDLA som plattform for deling. Det er selvsagt ingen liten jobb, men du verden for en spennende skole man kunne fått:  Se for deg statistikk med HansRossling , fysikk med HaraldEia eller  Karsten Alnæs i historie.