tirsdag 27. mai 2008

Lærerblogging og læremiddelvurdering

Jeg leste i Dagens Næringsliv om Bloggere som tjente seg rike, og da våkner jo økonomen i meg. Nå tenkte ikke jeg at jeg kunne bli særlig rik på bloggen min, men jeg fikk en idé. Vi er endel lærere som blogger om likt og ulikt innenfor tema skole og undervisning. Men vi snakker ikke mye om lærebøker, forlagenes nettsider. Når vi nå skal velge bøker for neste skoleår, kan vi ikke dele årets erfaringer? Hva synes dere om bøkene og nettstedene dere har brukt? Ville dere valgt noe annet til neste år? Hvorfor? Hvis vi alle reflekterer og skriver litt om det, så får vi bedre mulighet til å velge riktigere neste år. Hvis dette sprer seg litt, vi får flere lærere til å mene noe. Kanskje forlagene begynner å titte på hva vi skriver etterhvert? Kanskje de til og med vurderer å forbedre nettsidene sine også? Og kanskje noen skriver så mye bra og reflektert og kan vise til mange lærerbesøk at forlagene ønsker og annonsere på bloggen deres

søndag 25. mai 2008

Å snakke med en tolvåring

Anbefaler dere å lese kronikken i dagens utgave av Aftenposten. Dette kan ha overføringsverdi til lærere også. Du finner den her.

fredag 23. mai 2008

Avhengig av å chatte, blogge mm

Hør på disse to podkastene fra P2's morgenkåsør fra i går og i dag.

Morgenkåseriet 220508 Monica Wegling
SINTEF har nylig fortalt oss at vi er blitt avhengige av internett. og det er slett ikke spill som poker som forderver oss nordmenn. Nei, vi chatter og surfer.


Morgenkåseriet 230508 Monica Wegling
At vi er avhengige av nettet, ifølge SINTEF, er ikke bare et folkehelseproblem. Nå er det slik at ordet "avhengig" er en diagnose ifølge diagnosesystemet til WHO. Og det får følger. Økonomiske følger.

Vi møter full forståelse hvis vi blir diagnostisert, og da har vi krav på tilrettelegging å mye andre fordeler, et alternativ for lærere med store rettebunker.

torsdag 22. mai 2008

Full kontroll over PC'ene til elevene

Etter å ha lest Jørns innlegg om Nesodden og deres holdninger til PC bruk, så leste jeg tilfeldigvis en liten notis i dagens Aftenposten. Ikke tilfeldig kanskje, fordi Facebook var nevnt i overskriften. Det handlet om noe så viktig som organdonasjon. Vår helseminister Sylvia Brustad vil ta i bruk Facebook for å nå de unge. " - Det er en arena hvor vi når folk, spesielt unge. det er stort engasjement i disse gruppene, og det er viktig å ta i bruk slike virkemidler også når det gjelder tunge temaer som organdonasjon," sier Brustad.

Litt dumt kanskje, hvis hun prøver å nå elevene våre når vi har time. Nei, man kan mene hva man vil om akkurat det hun sier. Men vi greier aldri å stenge alt, utopi. Det blir som å tette en demning, da vi var små og bygget demninger, vannet fant alltid en vei ut. F. Hamre understreker det i sin kommentar til samme innlegg som nevnt over. "Vi må endre vår måte å tenke, undervise og vurdere på. " Det som er flott, er at jeg har så mange der ute i bloggverden å hente inspirasjon og ideer fra. Ingen nevnt, ingen glemt.

I samme Aftenposten leste jeg om Kinas nye grensesprengere: De virkelige nyhetene fra Kina kommer fra landets mange millioner bloggere. Spennende. Sensuren funker ikke på Twitter, står det. (Finner ikke artiklen på nettutgaven).

onsdag 21. mai 2008

Russen

Trodde at jeg greide å unngå å skrive om russen. Men dette innlegget i Budstikka på mandag utfordret meg. Jeg blir frustrert over de foreldrene som er så stolte av russebarna sine som lærer masse om prosjektarbeid når de jobber med russebuss. De lærer nok noe, men du verden, vi lærere ser også at det er mye som glipper i den andre enden. Hun har gode poenger om at vi alle bruker penger på ting vi ikke trenger, selvom jeg vel ikke kjenner meg helt igjen i jakten på storsenteret en lørdag. Jeg vil faktisk ut i skog og mark, og jeg tror jeg har flere med meg.

Det som irriterer meg mest, er at hun på lederplass får lov til å legitimere penge- og tidsbruken til russen, og slår på en måte fast at det er ikke så ille. Når vi vet at de som satser på russebuss har budsjetter på rundt 1 million kroner. Selvom de tjener penger selv, (ca. 40 000 - 50 000 hver) så er det perspektivet de får. Omtrent 2/3 av et års studielån/stipend, svidd av på tre uker. Tror de virkelig at de har det veldig mye mer moro enn andre russ rundt om i landet?

fredag 16. mai 2008

Stakkars sultne barn i Bærum

Leste en artikkel i Aftenposten i dag om taperne som er barna våre. Dette gjaldt kommuneøkonomien og stadig kutt. Velkjent problemstilling, Aftenposten skrev i går om hvor viktig det er med tid og ressurser til kompetanseheving for lærerne. (jfr Marita). Jeg tenkte at dette kanskje fokuserte på det samme. Men hva er det de greier å konkretisere? "Som småbarnsforeldre ser vi at det ikke bør kuttes, det trengs heller mer til både barnehage og skole. De to ønsker seg både mat i barnehagen og skolemåltider, flere fagutdannede lærere og gratis leirskole."

Stakkars de sultne barna i Bærum som bare får dra på fire dagers leirskole og ikke fem dager,sier jeg. Det blir patetisk, når vi vet hva som virkelig trengs i skolen. Jeg vil ikke kaste skylden på de som blir intervjuet, de kan ha sagt mye annet fornuftig. Det er som ofte medias fremstilling av saken jeg mener blir feil. Det kan da ikke vekke hverken sympati eller kampvilje å lese om de stakkars Bærumsbarna som ikke får reise langt eller får mat, når kommunene må stramme inn.

torsdag 8. mai 2008

NKUL

Det er flott at Einar, Marita og Ingunn rapporterer fra NKUL. Jeg liker å følge med på hva som skjer, og jeg er jo redd for å gå glipp av noen revolusjonerende nyheter. Tusen takk. Det er jo flott at man kan høre på foredragene på nett også.

En måte å "snakke" til elevene på

Hvorfor ikke få en gullfisk til å fortelle elevene hva leksen er? Denne var litt artig. Vi har jo fått en mulighet til å snakke til elevene gjennom It's learning nå, men det krever mikrofon, denne krever ingenting.

torsdag 1. mai 2008

Klima X - utstilling på Teknisk museum


Jeg hadde med samfunnsøkonomiklassen min på en klimautstilling på Teknisk Museum, vel verdt et besøk. På bilde her vasser vi rundt med gummistøvler og får "føle på kroppen" resultatet av global oppvarming, med smeltende isfjell og høyere vannstand. Ingen av elevene ble våte, og fleipen om hva slag russeknute man fikk hvis man dyttet lærern i vannet, ga meg ikke angst, det er snille gutter. Kjellern på museet er også alltid litt spennende for barn i alle aldre. Elevene oppførte seg eksemplariske, jeg er jo alltid litt spent, spesielt når noen av disse var 3. klasse elever og det er russetid. Man får alltid sånne skeptiske blikk når man kommer trekkende med elever i russedress. Selve togturen var en opplevelse i seg selv, fra Sandvika via Oslo S til Kjelsås, elevene titter ut og observerer og kommenterer. De har godt av å bevege seg utenfor sitt lille, bekvemmelige, trygge og kjente areal. Alltid hyggelig å ta med seg elevene utenfor klasseromsettingen, det blir en annen dialog og kommunikasjon. Kort sagt, et hyggelig og lærerikt avbrekk i skolehverdagen.