Lederopplæring i Rogaland Fylkeskommune

Jeg var så heldig å bli spurt av Arne Krokan å holde et innlegg på en samling for skoleledere i Rogaland i går, som endel av deres lederopplæring innenfor IKT. Der fikk jeg med meg foredrag av Rune Krumsvik og Hans Tilset også. Jeg har hørt begge før, men gode ting kan ikke sies for ofte. Utrolig nyttig med repetisjon. Sistnevnte hadde mange påstander om hvordan skolen som organisasjon fungerte sammenlignet med næringslivet. Blant annet:

Er det en tradisjon for tilbakemelding og krav fra overordnede hvordan lærerjobben gjøres?
Det er ikke vanlig å dele undervisningsopplegg med andre - eller å benytte seg av noe andre har laget.
Er det et reelt samarbeid mellom lærere? Eller er det mer som å gjøre tjenester for hverandre?
Kan lærere definere mål? I eget arbeid har lærere tradisjon for å beskrive aktiviteten istedet for å beskrive målene.
Vi er alle like: Ganske uvanlig med en leder for grupper og prosjekter. I stedet brukes ansvarlige og koordinatorer. Altså ingen som tar et egentlig ansvar.
Ingen "vi-organisasjon"! Læreren har større tilknytning til klassen sin enn til skolen som organisasjon.
Skolen har vanligvis få eller ingen arenaer for refleksjon og bearbeiding av sentrale problemstllinger ved skolen.

Dette gir interessante tanker, man kan være enig eller uenig, på noen skoler var det kanskje sånn, noen har kanskje delvis beveget seg bort fra dette. Jeg kom selv inn i skolen etter 10 år i privat næringsliv og kan si meg enig i mange av Tilsets påstander. Jeg jobber i dag ved en skole som jeg mener er ikke passer til hans beskrivelse, men etter å ha vært rundt og holdt kurs på mange skoler så har jeg erfart mange interessante holdninger. Man skal ikke være lenge innenfor noen skolevegger før man fornemmer mye av kulturen som eksisterer.

Rune Krumsvik hadde samarbeidet i fire år med Godøy skole, de startet i 2000 med pedagogisk IKT bruk. Han siterte rektorved Godøy skole: "Det er om å gjøre ikke å få strekk i laget ". Han mente med det at det var viktig at spriket blant lærerne ikke måtte være for stort når det gjaldt digital kompetanse. Det kan jeg være enig i, men det er nettopp det som er virkeligheten ved mange skoler. Men kanskje er strekket større enn man tror? Må alle lærere kunne Excel feks, må man gå veien om det som mange synes er "kjedelig" og vanskelig datakunnskap for å bruke blogg i undervisningen? Kanskje er det mange lærere som tror at toget er gått? At terkselen bare blir høyere og høyere og vegringen blir større fordi IKT-verden raser fremover i superfart. Jeg vil påstå at det går alltid an å hoppe på i fart, man trenger ikke ha alt grunnleggende i bunn for å benytte seg av Web2.0 i undervisningen.

Det er spennende å høre på slike foredrag, for det gir så mange tanker i etterkant. Har ennå flere, men det får bli et nytt blogginnlegg senere.