tag:blogger.com,1999:blog-91157450854182825402024-03-13T22:18:11.776-07:00rIKT liv......IKT i skolen generelt og IKT i matematikk spesielt.Unknownnoreply@blogger.comBlogger71125tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-77082778127577724272015-05-11T11:02:00.003-07:002015-05-11T11:03:57.944-07:00Omvendt undervisning: presentasjon på NKUL 2015<iframe frameborder="0" height="400" marginheight="0" marginwidth="0" scrolling="no" src="https://www.slideshare.net/slideshow/embed_code/key/iBSCe6laQV7SfZ" width="476"></iframe>Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-73145504726756355952015-01-20T11:39:00.003-08:002015-02-14T10:03:05.405-08:00Bruk av OneNote-klassenotatblokk<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Rent bortsett fra navnet, er dette et verktøy som er superenkelt og gjør lærer-hverdagen enklere og oppfølgingen av den enkelte elev bedre og lettere. Hvis jeg skal kåre alle digitale verktøy eller ressurser jeg har benyttet som lærer (og det er blitt mange i årenes løp), så vil OneNote-klassenotatblokk (OneNote Class Notebook Creator) stikke av med en overlegen seier.</span><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/1RHxLIP-19A?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg har laget en video til venstre her, der jeg beskriver hvordan boken opprettes, den er laget før det kom en norsk oversettelse, men alt er likt, bortsett fra språket. Bruk av dette verktøyet forutsetter at kommunen/fylkeskommunen har <a href="http://www.cw.no/artikkel/skole-utdanning/enklere-studenter-fa-gratis-office" target="_blank">Office365.</a> Det er det flere og flere som har tatt i bruk. Hvis elever har Mac eller diverse nettbrett, så finnes det gratis OneNote for nedlasting på <a href="http://www.onenote.com/" target="_blank">onenote.com.</a></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kort fortalt er dette en OneNotebok som jeg deler med mine elever som </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">består av: </span><br />
<br />
<ul>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En inndeling der bare jeg kan redigere</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En inndeling der alle elever og læreren har samme redigeringsrettigheter</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">En inndeling per elev, der jeg og den enkelte elev har samme rettigheter</span></li>
</ul>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Under hver inndeling kan man lage underinndelinger og selvsagt så mange ark man vil. Du som lærer kan legge til flere lærere, hvis det er flere som deler samme elevgruppe/faggruppe.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<b style="font-family: Verdana, sans-serif;">Muligheter:</b></div>
<div>
<ol>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><i>Følge opp daglig skolearbeid</i>, eleven gjør arbeidet i sin inndeling, du kan raskt titte for å se at det ligger noe der. Ingen opp og nedlasting.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Jeg kan lage en <i>mal for oppgaveløsning</i> under min inndeling som de kan kopiere inn i sin inndeling. (Ingen fil på LMS som må lastes ned, fylles inn og lagres eller leveres)</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><i>Prosessorientert arbeid</i>, elevene produserer, jeg titter og ser og kommenterer. Igjen: ingen opp og nedlastinger. Når noen har endret, så er navnet på inndelingen/arket med fet skrift.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">All informasjon som oppgaver, modelltekster, bilder, løsninger, veiledninger, oppskrifter, filer og det jeg som lærer skulle ønske å legge ut til mine elever kan legges inn der.<i> Ingen opplasting på læringsplattform,</i> bare å endre direkte hvis man oppdager feil eller det er behov for endring.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><i>Samarbeidsområde</i>, elever kan jobbe sammen, grupper kan jobbe sammen, alle ser alt, det kan fungere som en fagwiki. Den kan bygges ut i det uendelige.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">OneNotes allerede innebygde funksjonaliteter som <i>lyd og videoopptak</i> kan brukes over alt. (NB! ikke i gratisversjonen)</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Vanlig vurderingsarbeid med tilbakemelding via skrift eller video/lyd</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Boken kan de få tak i fra </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif;">alle enheter</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> som har internett (nettbrett, mobil, andres PC...).</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">De kan redigere via </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif;">nettversjonen</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, hvis de ikke er på egen PC.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">De har </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif;">tilgang til boken lokalt</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> under eksamen/prøver der alle hjelpemidler er tillatt. Trenger ikke nettilgang.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Alt er </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif;">søkbart</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, så selv den eleven med minst oversikt og kontroll greier å finne det han leter etter.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Du kan <i>ta bilde</i> rett inn i boken via <i>OneNote app</i> på mobil.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Kan brukes i alle fag på alle trinn, tør jeg påstå, kun fantasien setter grenser for lengden på denne listen, og min tid......</span></li>
</ol>
<div>
</div>
</div>
<br />
<div>
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/Eo9j6PZX0Rc?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><i>Videoen her viser eksempel fra en av mine Klassebøker som jeg har benyttet sammen med mine elever siden tidlig i høst i matematikk.</i></span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span></div>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></span>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-8526979022390873642014-05-11T01:33:00.001-07:002014-06-04T01:57:44.632-07:00Digitale forskjeller i Skole-Norge<span xmlns=""></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;"><i>Fra mitt innlegg på <a href="http://www.tv2.no/preview/article/id/5572408" target="_blank">TV2</a>. </i></span></span><i style="color: #7030a0;"><a href="http://www.tv2.no/2014/05/07/nyheter/skole/innenriks/5558309" target="_blank">Se og les</a> også videoreportasjen og de to andre innleggene. Det er jeg som har vært ansvarlig og kjørt dette prosjektet som blir omtalt på Garderåsen skole. (litt selvskryt).</i><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;"><br /></span></span>
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Jeg kom fra det private næringsliv og inn i skolen i 2001. Da hadde jeg 10 års arbeidserfaring som økonom og hadde brukt PC hele tiden i jobben min. Sjokket var derfor stort da jeg begynte å jobbe som lærer og måtte dele en stasjonær datamaskin med 10 -15 andre lærere. Hvordan skulle jeg da jobbe med planlegging av undervisning, samle stoff fra nettet jeg vil bruke i timene for å gjøre læringen virkelighetsnær og engasjerende? Heldigvis tok det ikke så lang tid før vi lærer fikk hver vår laptop og vi fikk læringsplattform som kunne benyttes til det administrative arbeidet og delvis til det pedagogiske. Flott tenkte jeg, her skjer det ting, men nei, deretter har det gått med sneglefart hvis man ser skole Norge under ett. Jeg har siden 2006 jobbet med kursing og opplæring av lærere innen pedagogisk bruk av IKT, med fokus på å integrere IKT i undervisningen på en naturlig og tilpasset måte. Dette har jeg gjort ved siden av å være matematikklærer i videregående skole, slik at jeg har kunnet opparbeide meg egen praktisk erfaring og deretter dele dette videre med andre lærere. Jeg har derfor i løpet av disse 8 årene vært innom ulike skoleslag, ulike kommuner, ulike landsdeler og sett enorme forskjeller. Jeg har vært på skoler som er langt fremme som satser stort med engasjerte rektorer i førersete, jeg har møtt digitale ildsjeler på ulike skoler, noen alene og noen med bredere støtte hos kollegiet, skoleledelsen og kommunen. <a href="http://www.medietilsynet.no/Aktuelt/Nyheter/Her-er-Barn-og-medier-undersokelsene-2014/">Barn og medier-undersøkelsen 2014,</a> som nylig ble lagt frem av Medietilsynet bekrefter min erfaring. Jeg deler også <a href="http://www.nrk.no/norge/store-forskjeller-i-ikt-i-skolen-1.11688105">Petter Bae Brandtzægs bekymring</a>: «Noen skoler er veldig gode på å integrere IKT i undervisningen, mens andre ikke er det. Det er store forskjeller, sier Sintef-forskeren, som kaller utviklingen for urovekkende.»<span style="font-family: Verdana;"><br /> </span></span></span><br />
<br />
<br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Det har forundret meg at denne utviklingen har vært mulig i vårt sosialdemokratiske Norge. Da regjering Stoltenberg la frem <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/kampanjer/dan.html?id=675818">stortingsmeldingen om digital agenda for Norge</a> i fjor vår, var ikke skolen nevnt. Vår nye kunnskapsminister ser heller ikke ut til å ville legge for mye føringer på dette området. </span></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">«Selve bruken av PC i skolen er det opp til kommunene og fylkeskommunene å ta stilling til, men på nasjonalt plan er det vi som lager rammene og læreplanene. I timen er det læreren som bestemmer hvordan en PC skal brukes,» <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/29/nyheter/samfunn/politikk/innenriks/ikt/31038462/">sier Røe Isaksen.</a><br /><span style="font-family: Verdana; font-size: 12pt;"><br /></span></span></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Vi har altså en felles læreplan i Norge, men ingen felles strategi for digitalisering i skolen, <a href="http://nationellstrategi.sklblogg.se/2014/04/28/utkast-forslag-pa-mal-i-den-nationella-strategin/">slik svenskene nå jobber med</a>. </span></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">I lærerutdanningen skjer det dessverre enda mindre enn i skolen, ifølge <a href="https://www.blogger.com/:%20http:/www.nifu.no/news/et-stykke-igjen-for-ikt-i-laererutdanningene/">rapporten fra NIFU</a>, det betyr at vi ikke kan satse på kompetansen til de nyutdannete lærerne heller. En rektor har tatt konsekvensen av det: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Rektor-tester-alle-nye-larere-i-data-7195126.html">Rektor tester alle nye lærere i data.</a><br /> </span></span><br />
<br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Jeg vil også nevne myten om de digitalt innfødte som "er så gode på data." De er gode på opplasting av videoer, bruke Snapchat, Instagram og Facebook, lage filmer, dele morsomme ting på nett og bruke ulike apper til spill og underholdning. De er gode på PC, nettbrett og smarttelefoner til det som interesserer dem, men så er det engang slik at skolearbeid og læring ikke er like interessant alltid. Hvis de ikke lærer å bruke digitale verktøy til læring, produksjon, utvikling, økt kompetanse, studieteknikk, samarbeid og deling i skolesammenheng, så blir PCen eller nettbrettet en spill- og underholdningsmaskin. Dette viser også <a href="http://www.academia.edu/3782578/Det_digitale_klasserommet_Oppdatert_pa_fag_eller_Facebook">forskningen til Blikstad-Balas</a>. "Når elever får anledning til å bruke PC fritt i klasserommet vil måten de bruker utstyret på påvirkes av den praksisen de har utviklet hjemme, og de vil lett oppsøke kilder til underholdning." </span></span><br />
<br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Hvis vi sammenligner den analoge verden så kan de fleste barna bruke penn, papir, tegnesaker og bla gjennom en billedbok før de begynner på skolen, noen kan til og med skrive å lese enkle tekster. Det aller fleste mener vel at dette ikke akkurat er nok, vi har så lenge vi har drevet skole jobbet med å utvikle denne kompetansen og gjøre elevene rustet til å møte fremtiden og arbeidslivet som forlanger noe mer enn barnetegninger og spredte ord og bokstaver på et ark. Den digitale fremtiden er ikke akkurat enklere, snarere mer kompleks og i stadig utvikling. Våre elever trenger ferdigheter for det 21. århundre. Tony Wagner, direktør ved Harvard har skrevet "The Global Achievement Gap: Why Even Our Best Schools Don't Teach The New Survival Skills Our Children Need - and What We Can Do About It" (2008). Vi må huske at vi utdanner elevene til et arbeidsliv som er i rask endring og til yrker som kanskje ikke eksisterer enda. Hvilke egenskaper trenger de? Wagner snakker om 7 ferdigheter:<br />1. Kritisk tenkning og problemløsing.<br />2. Samarbeid på tvers av nettverk<br />3. Fleksibilitet og tilpasningsevne.<br />4. Initiativ og entreprenørskap.<br />5. Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon<br />6. Kunnskaper i å analysere informasjon.<br />7. Nysgjerrighet og fantasi/ kreativitet.</span></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Til dette trenger vi å bruke teknologi, mange har en feilaktig oppfatning om at teknologien skal komme i tillegg til alt annet de skal lære på skolen, men den skal integreres naturlig inn og da må vi være villig til også å tenke nytt når det gjelder organisering av læring og undervisning. Mitt ønske er at disse ferdighetene ble lagt til grunn for en nasjonal strategi, som jeg kanskje bare kan drømme om.</span></span><br />
<br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Av mangel på nasjonal strategi, så kan alternativet være å "arrestere" skoleledere/eier for brudd på Opplæringesloven § 1-1:<span style="font-family: Constantia; font-size: 10pt;"><br /> <em><strong>Formålet med opplæringa</strong> «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.»</em><br /> </span></span></span><br />
<span xmlns=""><span style="color: #7030a0;">Det er vanskelig å åpne døren mot verden med PC/nettbrett eller mobil innelåst i skapet.</span></span>Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-25371801360478685322014-01-10T12:44:00.004-08:002014-01-10T14:48:30.368-08:00Nok et innlegg om IKT, skole og læringsliv<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Unge-Hoyre-vil-kutte-ut-data-i-skolen-7419391.html#.UsazxfTuLYh" target="_blank">Ungehøyre vil kutte ut data skole fordi PCen brukes feil!</a> Dette kunne vi lese i romjulen i Dagbladet. Hadde man delt
ut biler til alle og ikke sørget for opplæring, trafikkregler og reguleringer
hadde det vært et ønske om å kutte ut bilen også, tror jeg. Videre tenker jeg,
er det virkelig mulig? Skal jeg i det hele tatt engasjere meg? <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/30/nyheter/samfunn/politikk/innenriks/skole/31048366/" target="_blank">AUFengasjerte seg</a>, selvfølgelig, men så blir det en diskusjon om hvem som
satser mest penger. Det er ikke bare penger det handler om, det handler om
innstillinger, holdninger og at IKT-bruken i skolen må settes i system.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">Det er tverrpolitisk enighet om
at Norge må satse på kunnskap, i Norge må vi tenke innovativt, vi må ha noe å
leve av etter oljen. Dette gjentas stadig i den offentlige debatten. Da trengs
ferdigheter for det 21 århundre, samarbeid, kunnskapsbygging, problemløsning,
kommunikasjon og digitale ferdigheter realiserer de andre.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">Hvis vi i dag lurer på noe,
ønsker å lære noe, bruker vi Youtube og finner instruksjonsvideoer, vi har
lenge hørt om unge som har lært å spille gitar, skifte motordeler, knytte slips
etc. Eksplosjon av eldre på internett kunne vi <a href="http://www.h-avis.no/nyheter/eldre-hjelper-eldre-pa-nett-1.5016813" target="_blank">leseom i 2008</a>, når eksplodere IKT bruk i skolen? Bestemor har snakket med
barnebarn på Skype, men i skolen brukes ikke Skype til for eksempel differensiering,
tilbud til barn med kroniske lidelser med mye fravær. Klart det brukes, noen
steder, men det er ingen normal standard, det er heller ingen normal standard
at man deler dokumenter med andre og skriver sammen uavhengig av tid og sted.
Vi har så mange muligheter nå til å tilpasse undervisningen til alle de
forskjellige elevene vi har, men det er ikke satt i system, det blir så helt
tilfeldig. Skal vi fortsette å jobbe tradisjonelt og akademisk med å forelese og
mate elevene med innhold fra bøkene, be de gjenta å reprodusere mens stadig
flere faller av underveis? I dagens komplekse verden kreves det selvstendige
tenkere og elever som kan ta ansvar for egne liv, arbeid og livslang læring.
Det enkelte individ må selv overvåke eget arbeid og bruke tilbakemeldinger for
å utvikle og forbedre arbeidet sitt.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">«Vi lurer oss selv hvis vi tror
det er moderne undervisning å la elever sitte fritt og skrive notater med hver
sin PC», sier Mathilde Tybring-Gjedde (21) fra Oslo Unge Høyre. De fleste er
nok enig i denne uttalelsen, og dessverre er dette denne bruken vi ofte ser i
skolen. Pc-en blir da en veldig dyr skrivemaskin, arkiveringssted og
oppslagsverk, hvis det er kun det den brukes til. Dessverre er det slik bruk
som ofte får oppmerksomhet og ikke den skapende, engasjerende og aktive bruken
med deling, samarbeid og kunnskapsbygging.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">Unge Høyre oppfordrer også Røe
Isaksen til å kartlegge skolenes IKT-bruk. Til orientering så gjennomføres slik
kartlegging årlig gjennom IKT-senterets Monitor undersøkelse. </span><a href="http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-skole-2013" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Monitor 2013</span></a><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;"> som ble
lagt frem i desember 2013 viser dessverre en nedgang i IKT-bruk. Den påståtte
sammenhengen Unge Høyre nevner mellom IKT-bruk og dårligere PISA resultater
passer derfor dårlig inn. Det er også vesentlig å poengtere at PISA kartlegger
ikke nivået på elever i videregående skole, der alle har PC, den kartlegger
elevenes kunnskaper når de går i 10. klasse, etter 10 års skolegang med
relativt beskjeden IKT-bruk, ifølge samme undersøkelse. Så kanskje er det
motsatt?<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">En annen undersøkelse, </span><a href="http://www.ks.no/smil" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (mai2013</span></a><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">) (SMIL), </span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">viser at der IKT blir
brukt på en pedagogisk måte og lærerne har tilstrekkelig kompetanse, gir det
økt læring. Samtidig viser den også at god klasseledelse er avgjørende for godt
læringsutbytte i den digitale skolen.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">Web2.0 og sosiale medier åpner
for samarbeid og kommunikasjon som selvsagt frister mange elever til utenom
faglig arbeid. Derfor er det ekstremt viktig å ha tydelig klasseledelse
samtidig som læreren må tørre å bruke digitale samarbeidsarenaer til
skolefaglig arbeid. Det er en kjent innenfor sosiokulturelt læringssyn (bla. Vygotsky,
Dewey) at aktivitet, samarbeid og kommunikasjon øker elevenes læring. I dag har
vi enormt mange flere muligheter til dette ved hjelp av datateknologien.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h4>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Læringslivet og lærerlivet</span></h4>
<h1>
<o:p></o:p></h1>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">8. januar i år foregikk årskonferansen
til NHO: <a href="https://www.nho.no/Laeringslivet/" target="_blank">Læringslivet.</a> Takket være internett og streaming kunne jeg følge den i
sin helhet. </span><span style="color: #121212; font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;">Røe Isaksen avslutter sitt innlegg på NHO's årskonferanse med å
si at man lever bare så lenge man lærer! Flott, han vil også la lærerne få leve ved
at de skal få etter- og videreutdanning i IKT-bruk. (Men kanskje ikke nok til alle.) Et viktig poeng er at lærere
skal bli gode digitale IKT-brukere, ikke bare for å mestre egen </span><span style="font-size: 15px;">arbeids hverdag</span><span style="font-size: 11pt;">,
slik som i alle andre yrker, men de skal også formidle dette videre. De trenger
derfor grundigere opplæring med oppfølging over en periode. Det holder ikke med
et tilfeldig dagskurs i ny og ne, for deretter å entre klasserommet alene med
ansvar for opplæring og klasseledelse av 25 barn bak hver sin PC. En vanlig
kontoransatt kan sitte med brukermanual, ringe support, spørre en kollega når
noe ikke virker slik det skal eller man ikke finner ut av hvordan noe virker.
Det er ikke like enkelt i klasserommet. Litt famling fra lærernes side, så blir
det fort uro. Jeg opplever ofte at man kan få hjelp av elevene, men det er et
begrenset område de behersker selv om «de har mer kjennskap til internett», ref
Røe Isaksen i artikkelen i Dagbladet i etterkant av </span><span style="font-size: 15px;">ungdompartiets</span><span style="font-size: 11pt;"> uttalelser.
Den digitale utviklingen går så raskt, så det vil nok alltid være noe nytt som
dukker opp, men det er sentralt at lærerne føler seg digitalt komfortable, at
de har digital selvtillit i møte med elevene.<o:p></o:p></span></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Samtidig støtter jeg ikke k</span><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.5pt;">unnskapsministeren
når han understreker at hvordan PC-er blir brukt må være opp til hver enkelt
skole og lærer. «Selve bruken av PC i skolen er det opp til kommunene og
fylkeskommunene å ta stilling til, men på nasjonalt plan er det vi som lager
rammene og læreplanene. I timen er det læreren som bestemmer hvordan en PC skal
brukes.» Det er ikke så enkelt, fordi læreplanene er ikke tydelige nok, de er
ikke fulle av forslag og ideer, de tar ikke høyde for at det har skjedd mye
siden de ble utarbeidet. Skolene trenger noe mer, de trenger en forståelse av
hva vi skal bruke teknologien til og hvordan vi kan bruke den. Det finnes mange
flotte pilotprosjekter, men det stopper der. Hvor mange har ikke vært med på en
pilot? Hva skjer etterpå? Blir noe gjennomført i stor skala? Er det et system
for at over 400 kommuner deler sine erfaringer og at noen sier at dette bør
andre også gjøre? Se for eksempel Tromsø kommune, der skjer det mye. Virkelig et
eksempel for andre kommuner til etterfølgelse. For de som gidder, sammenlign
denne planen fra <a href="http://www.iktplan.no/" target="_blank">IKT-senteret</a> med <a href="http://tromso.iktplan.no/" target="_blank">Tromsø sin</a> nettside. Kan man ikke få et
system der man lærer av de beste. Utviklingen skjer så raskt at hver kommune
eller fylkeskommune kan ikke sitte å finne på alt selv. På nasjonalt plan mener
jeg at noen må ta et ansvar for delingen, rådgiving, retningslinjer, kjøreregler,
forventninger og krav. Jeg får omtrent like få elever i klassen min på vg1 i
dag som ikke kan bruke regneark som jeg fikk for 10 år siden og nesten ingen
kjenner til digitale samarbeidsarenaer for deling og samhandling. De kjenner
itslearning og kan laste opp filer og svare på digitale tester, men det kaller
jeg ikke digital kompetanse, det er digitale arkiveringsrutiner og punchearbeid
som tilhører digitale ferdigheter før 1994.</span><span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I en 18 år gammel </span><a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/rapporter_planer/rapporter/1996/den-norske-it-veien-bit-for-bit/16.html?id=105194" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Rapport fra Statssekretærutvalget for IT: Den norske IT-veien bit for bit</span></a><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;"> (1996),</span><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;"> står det blant annet at bruk av
informasjonsteknologi som pedagogisk hjelpemiddel må følges opp med systematisk
arbeid med pedagogisk teori og praksis på området. Hvor ble det av
systematikken og oppfølgingen? Det var Arbeiderpartiet som satt i regjering da,
men tror de glemte fortsettelsen eller iverksettelsen. Kanskje noe for Høyre å
ta tak i?<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">Skal elever i den norske skolen
være prisgitt sin kommunes lokale satsinger eller sin skoles lokale
lærer-ildsjel innenfor IKT? I </span><a href="http://ikt-norge.no/2011/05/verdens-beste-skole-apner-i-vaga-18-mai/" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Vågå kommune har man satset på en PC til hver elev gjennom hele skoleløpet</span></a><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">.
Samtidig har de satset på grundig opplæring av elever og lærere. Det holder ikke
med kun satsing på PC og interaktive tavler, det visste de allerede i 1996. «<i>Det
er langt fra tilstrekkelig bare å plassere ut datamaskiner i klasserom og håpe
at man skal finne frem til nyttige anvendelser.» (Fra samme rapport som nevnt
over).</i><o:p></o:p></span></div>
<h4>
<span style="font-family: Arial, sans-serif; line-height: 107%;">Lærerutdanningen</span></h4>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #333333; font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 11pt;">"Utvikling av </span><span style="font-size: 15px;">profesjons faglig</span><span style="font-size: 11pt;"> digital kompetanse er gjennomgående svakt forankret i ledelsen av
lærerutdanningene, og de fleste utdanningene mangler en helhetlig tilnærming
til utvikling av slik kompetanse", kan man lese i en rapport fra </span></span><a href="http://www.nifu.no/news/et-stykke-igjen-for-ikt-i-laererutdanningene/" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">NIFU om IKT ilærerutdanningen</span></a><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> (mai 2013). </span><span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Foreningen </span><a href="http://www.kidsakoder.no/" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">"Lær kidsa koding</span></a><span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">" er ett flott
tiltak fra engasjerte ildsjeler. Kan myndighetene ta ansvar for at lærerne også
lærer koding? Det må inn i lærerutdannelsen, ikke bare sånn litt tilfeldig
blant noen ildsjelstudenter ved </span><a href="http://www.kidsakoder.no/2013/11/18/na-kan-du-laere-a-kode-i-trondheim/" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">lektorutdanningen irealfag ved NTNU,</span></a><span style="color: #121212; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> Programmering og skikkelig grundig digital kompetanse må på
plass i all lærerutdanning. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<br />
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;">En kollega og jeg har vært i
kontakt med </span><a href="http://www.iktsenteret.no/" target="_blank"><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Senter for IKT i utdanningen</span></a><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 11pt;"> og
presentert et digitalt pedagogisk læringsopplegg som enkelt kan introduseres i
lærerutdanningen. Hvilke tilbakemeldinger har vi fått? Jo da, flott tiltak,
gode ideer, meget interessant, og så skjer det ikke noe mer. Eller jo faktisk,
etter tre måneder kommer en mail hvor de nevner at de prøver å koble oss på
«lærerutdanninger de møter» og avslutter med at vi har ikke glemt dere. Det
vitner dessverre ikke om systematikk og oppfølging. Av og til føler jeg at
sakte-TV-trenden også preger læringslivet. Norge kan ikke basere
IKT-opplæringen i skolen på kun ildsjeler, hvis man skal nå målene politikerne
har satt seg om kunnskapssamfunnet.<o:p></o:p></span></div>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-17968236532843930552013-11-19T10:33:00.001-08:002013-11-19T12:09:29.450-08:00Læring, IKT og deling<br />
<div style="margin-bottom: 0px; margin-top: 0px; vertical-align: middle;">
<span style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; font-style: normal; font-weight: normal;">Blogginnlegg i</span><span style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; font-style: normal; font-weight: normal;"> forbindelse
med mitt studie på NTNU i </span><a href="http://videre.ntnu.no/pages/open/teknologiendring_og_samfunnsutvikling/"><span style="font-family: Calibri; font-size: 11pt;">Teknologiendring og samfunnsutvikling</span></a><span style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; font-style: normal; font-weight: normal;">. Tema er<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Læring og IKT. Det har jeg for så vidt
skrevet mye om før (det meste av bloggen handler om det). Velger derfor
vinklingen Læring, IKT og deling.</span></div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
<a href="http://ndla.no/">NDLA</a>.no er en nettressurs som
dekker mange av fagene i videregående skole, ikke like godt likt av forlagene,
fordi innholdet er gratis for elever og lærere, plattformen er finansiert via
fylkeskommunene. NDLAs innhold som er produsert av frikjøpte lærere (altså
lærere som er midlertidig ansatt hos NDLA for å utvikle fagressurser).</div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
NDLA har også <a href="http://deling.ndla.no/">delingsarena</a>,
der enhver lærer kan velge å dele sitt undervisningsopplegg, dette er flott.
Denne digitale tjenesten gjør at en lærer som har laget et spennende
undervisningsopplegg kan dele dette med resten av landets lærere. For at siden
skal være levende må den bli brukt, både av "delere" og brukere, det
er derfor viktig at lærerne bruker den og at nye lærere blir kjent med den.</div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
<a href="http://delogbruk.no/">Del og bruk</a> er en annen samhandlingsarena
for lærere som er mer enn bare fagressursdeling. Denne har nå <a href="https://iktsenteret.no/">IKT-senteret</a> tatt tak i, slik at den kan
driftes med offentlig støtte, da får vi håpe at den kan fungere etter
intensjonen om å være en delingsarena for lærere tilknyttet hele
opplæringsløpet. "Del det du har og bruk det du får", opprettet av
min kollega på Sandvika Ingunn Kjøl Wiig i 2008. Vi kan jo ikke basere den
digitale utviklingen i skolen kun på ildsjeler, som Krokan skriver i Smart
læring. Den plattformen brukes til alt fra faglige og pedagogiske diskusjoner,
erfaringsdeling, refleksjoner, tips og triks når det gjelder IKT, informasjon
om trender og utvikling. Hver lærer får utvidet sitt lærerværelse og får flere
kollegaer å samarbeide med. </div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
I små fag kan det være gull verdt, da har man ofte ingen andre
kollegaer på skolen å dele ideer og undervisningsopplegg med, slik at man blir
litt ensom i arbeidet sitt. Verden går fremover, det kan være nye temaer som
dukker opp som man tenker at kan passe fint til et læringsmål. Læreboken har jo
de samme oppgavene år etter år, uavhengig av verdensøkonomien, oljeprisen,
katastrofer, tyfoner, ny forskning, nye digitale verktøy etc. Slik vil
undervisningen kunne bli mer spennende.</div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
Det finnes etter hvert mange arenaer<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>innenfor skolesektoren; moava.org,
utdanning.no, nrk.no/skole, leverandører til skolemarkedet har sine sider, for
en stakkars lærer kan det bli mange steder å forholde seg til.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Skikkelig oversikt får man nok aldri, i og
med at det er så utrolig enkelt nå å opprette egne delte blogger/wikier og at alle tilbydere har sine sider. Det viktige er at læreren finner seg<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>sine områder og orienterer seg ut fra dem.
Når man plutselig har hele verden tilgjengelig i klasserommet så er det en
kunst å plukke det man trenger.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
Derfor ser jeg det som en viktig oppgave at noen prøver å holde
tak i noe.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Sider som Ndla og DelogBruk
er i dag to store nettverk, som gjerne lenker videre til andre gode
ressurssider som nevnt i avsnittet over. Målet er da at det beste innholdet
kommer frem ved hjelp av favorittmerking og likes og at det skal være søkbart
og enkelt tilgjengelig for alle.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det
som da er viktig er at lærerutdanningen og skoleeiere støtter opp under det
arbeidet som blir gjort, slik at lærerne finner frem til det de trenger på en
rask og effektiv måte og at de beste ressursene blir samlet, delt og
vedlikeholdt. Dette skaper nettverkseffekter og utvikler der Hagel, Brown og
Davidson (2012) kalte The Collaboration Curve, samhandlingskurven (Krokan 2012)
som gjør at vi lærer raskere. Helt logisk, unødvendig at alle skal bruke tid på
det samme. </div>
<br />
<div style="color: #444444; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in 0in 0in 0.375in;">
Nettsiden <a href="http://fyr.ndla.no/">fyr.ndla.no</a> gir
enhver lærer anledning til å dele og bruke undervisningsopplegg innenfor
matematikk, norsk, naturfag og engelsk som passer til de mangeulike<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>yrkesfagene. Denne portalen er et eksempel på
en side skoleeiere bør oppfordre sine ansatte til å benytte. Dessverre er det
slik at noen skoleeiere forelsket seg veldig i læringsplattformene da de kom og
fortsetter å henvise til deling innenfor et lukket område med tilgang kun for
ansatte i samme fylkeskommune. Slik blir det liten utvikling av og<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>store transaksjonskostnader. Stort sett
finner man ingenting andre har delt, da det ikke er søkbart eller tagget. Det
ender med at man bruker det man har og ikke deler noe, fordi man raskt forstår
ut fra egne erfaringer at det ikke vil bli brukt. Det er vanskelig å finne
aktuelle ressurser når man må åpne alle mappene for å finne noe. Det er som å
sette strøm på<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>gamle metoder. (Sitat <a href="http://junebre.blogspot.no/2011/11/same-shit-new-wrapping.html">June</a>).</div>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-10387508370990366222013-11-16T06:47:00.003-08:002013-11-16T06:47:59.572-08:00Delingsøkonomi<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Denne bloggposten skrives i forbindelse med mitt studie på NTNU i <a href="http://videre.ntnu.no/pages/open/teknologiendring_og_samfunnsutvikling/" target="_blank"><span style="color: #3778cd;">Teknologiendring og samfunnsutvikling</span></a>.Tema er
delingsøkonomi.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Internett gjør at det er mye enklere å tilby delingstjenester.
Det finnes nettbaserte "Torg" for å tilby ulike tjenester for
eksempel overnatting privat (<a href="https://www.airbnb.no/" target="_blank">Airbnb</a>) og frakt (<a href="https://www.easybring.com/nb" target="_blank">Easybring</a>) . I
artikkelen fra Financial <a href="http://www.ft.com/cms/s/2/4dd675fe-eae8-11e2-bfdb-00144feabdc0.html#axzz2bqo3tuSk">Times</a>
blir dette problematisert fordi mye av disse tjenestene blir etter hvert i
grenseland mellom å tilby vennetjenester og det å drive økonomisk business.
Hvor går grensen? For å frakte folk skal man ha løyve, hotellmarkedet er regulert med lover og regler. Hva med forsikring og rettigheter etc.? Airbnb og Easybring tar seg av sistnevnte og reduserer risikoen ved slike tjenester, men det blir en annen type konkurrent for transportselskapene og overnattingsstedene.</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
</div>
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I artikkelen nevnes det at om en 10 års tid
så handler det ikke om å eie alt selv, men ha tilgang til for eksempel bil når
man trenger det. Dette vil jo på sikt medføre redusert forbruk, færre kjøper
bil,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>verktøy eller andre kostbare
bruksgjenstander. Dette medfører lavere økonomisk vekst, men er positivt sett
fra et miljøperspektiv. Den økonomiske utviklingen i Kina for eksempel medfører
at Kina kommer opp vårt nivå når det gjelder forbruk. Dette vil ikke være
bærekraftig. Så kanskje tvinger det seg naturlig frem denne delingsøkonomien,
hvordan veksten og velferdsstaten skal opprettholdes blir da en utfordring.</div>
<br />
<div style="color: black; font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Det å
eie ting i dag gir ofte ikke så høy status som tidligere. På 60 tallet var det
færre tilbydere, mindre å velge mellom, status å eie. Nå kan "alle"
eie "alt", altså ingen status lenger.</div>
<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Interessant artikkel
i Asker og Bærums lokalavis <a href="http://www.budstikka.no/nyheter/haiker-med-fremmede-1.8117728">Budstikka</a>
om samkjøring. Hvis noen hadde foreslått samkjøring for 20-30 år siden,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>så ville folk tenkt stakkars, har du ikke
råd til bil du da? Eller har ikke familien to biler? (80-90-tallet) vi kan jo
alltids hjelpe deg. Dette er igjen positivt for miljøet, for andre bilister men
kanskje ikke for kollektivselskapene (men kanskje er det ikke noe alternativ).</div>
<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Ungdom på 18-20 som
kjører "pirat",<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>er også i
grenseland. De legger ut på FB: "Jeg kjører i kveld."<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Såpass mange gjør det, slik at det er
etablert en standard hva det skal koste. Tjenere da taxinæringen mindre penger?</div>
<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Alternativet hadde kanskje ikke vært taxi(for
dyrt for de unge), men buss/bane,<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>foreldre som henter, eller at en av ungdommene holder seg edru og
kjører, og hvis han gjør det, ja da kjører han like gjerne flere den kvelden,
altså "piratkjøring" . For politiet er det ok, ungdom blir fraktet
trygt hjem, foreldre er fornøyd og ungdom er fornøyd. Det man i
samfunnsøkonomien vil kalle paretooptimalt. Bortsette fra at kanskje
trafikkselskapene tjener mindre, men det er nok marginalt, ofte er dette etter
at buss/bane har sluttet å gå. I perioder med høy etterspørsel etter taxi, jul
etc., er det voksne selv som benytter seg av dette, barns venner etc. Jeg
skriver pirat i anførselstegn. Da dette kan betraktes som vennetjenester,
ungdommen ønsker ikke kjøre ukjente eller sitte på med ukjente, derfor blir det
kun venner eller kanskje venners venner for å føle seg trygge.</div>
<br />
<div style="font-family: Calibri; font-size: 11pt; margin: 0in;">
Kanskje går verden
litt tilbake, redusert forbruk, lavere vekst, eie mindre, mer byttehandel.
Positivt for miljøet men en utfordring for opprettholdelse av dagens
velferdsstat.</div>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-70814032872129384942013-10-17T02:07:00.000-07:002013-10-17T02:07:01.414-07:00Digitale commoditytjenester<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Denne
bloggposten skrives i forbindelse med mitt studie på
NTNU i <a href="http://videre.ntnu.no/pages/open/teknologiendring_og_samfunnsutvikling/" target="_blank">Teknologiendring og samfunnsutvikling</a>.<br />
<br />
Commodities blir også kalt substitutter. Det er varer som kan erstatte
hverandre. De dekker samme behovet hos kunden, tradisjonelt eksempel er epler og andre jordbruksvarer. Det vi ser
er at tilbydere i økende grad prøver å lage sine produkter unike på en eller
annen måte, slik at de ikke så lett kan erstattes. Det som særpreger
commodities er at det er stor konkurranse og dermed sterkt prispress,
slik at man hele tiden søker og effektivisere produksjonen og redusere
produksjonskostnadene.</div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Når det
gjelder digitale tjenester så er grensekostnaden for å produsere en enhet mer
tilnærmet lik null. For eksempel når man selger lisenser på programvare, sende
sms eller legge ut bilder på Instagram, Arne Krokan( 2013).</div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Hva da
med undervisning? Tidligere har alle elever som ønsket å ta opp igjen fag eller
ta tilleggs fag stort sett basert seg på
private skoler/privat undervisning, dvs betalt for dette. Nå kan de finne
gratis <a href="http://campus.inkrement.no/Home/Campus" target="_blank">nettbasertvideoundervisning</a> . Selvstendige og motiverte elever kan nå følge ressurser som lærere har
lagt ut. Hva da med de som baserer seg på å ta penger for tilsvarende, eks <a href="http://gotime.no/" target="_blank">Gotime</a>?</div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Det er
klart de som skal ta seg betalt må tilby noe ekstra. Det de kan tilby er
individuell veiledning, oppfølging, personlig tilbakemelding osv. Det er en
tjeneste som tvilsomt kan bli commodity. I fremtiden vil man derfor ha et meget
stort behov for engasjerte, dyktige pedagoger som ser den enkelte elev, kan gi faglig relevant tilbakemelding,
veilede og tilrettelegge.</div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Alle felles forelesninger i skolen kan bli
commodities. Dette kan ha positive effekter ved at veiledere kan hjelpe den
enkelte elev å finne nettbaserte
forelesninger som passer akkurat denne eleven, på det nivået han er nå,
den målformen han måtte ønske og den
progresjonen han trenger. På denne måten kan man oppnå bedre
tilrettelegging for den enkelte elev
uten å trenge flere kvalifiserte lærere.
Læreren bruker kun tiden sin på elevveiledning. Den store utfordringen er å få implementert dette inn i dagens
skole. Dette må organiseres og
tilrettelegges og ikke minst kontinuerlig oppdateres. Aktører som henvender seg
til det private markedet eks Facebook, Google etc, kan finansiere sitt arbeid
med reklameinntekter. I skolen er ikke det tillatt med reklame. Så når dette blir commodities så må det
offentlige inn, utdanning skal være gratis i Norge. På sikt vil dette likevel
kanskje lønne seg. Vi har for få kvalifiserte lærere og utviklingen er ikke
oppløftende, googler man lærermangel så viser ulike kilder mangel på mellom på
11 000 - 18 000 i 2020 (ulike beregninger avhengig om man er i opposisjon
eller ikke). Dessverre tryller vi ikke frem 18 000 slike som denne <a href="http://www.dagbladet.no/2012/03/07/nyheter/lererutdanning/lerermangel/kunnskapsdepartementet/20579830/" target="_blank">Dagbladreportasjen</a>
viser. Erstatter vi lærerens
forelesningtid med engasjerende videoer, så frigjør vi lærerressurser.</div>
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
<br /></div>
<br />
<div lang="nb-NO" style="font-family: Calibri; font-size: 11.0pt; margin: 0in;">
Mange av
forelesningressursene ligger allerede ute, det offentlige må bevilge midler til å samle og dele dette
fortløpende, samt få produsert innhold der man mangler, ved å engasjere dyktige
formidlere. Vi har allerede <a href="http://ndla.no/" target="_blank">NDLA </a>som
plattform for deling. Det er selvsagt ingen liten jobb, men du verden for en
spennende skole man kunne fått: Se for
deg statistikk med <a href="http://www.youtube.com/watch?v=fTznEIZRkLg" target="_blank">HansRossling</a> , fysikk med <a href="http://www.youtube.com/watch?v=cseUtC-XFb0" target="_blank">HaraldEia</a> eller <a href="http://www.youtube.com/watch?v=nbv7UnkRU7M" target="_blank">Karsten Alnæs</a> i
historie. </div>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-32438760066576060982013-09-24T00:19:00.004-07:002013-09-24T00:21:42.284-07:00Transaksjonskostnader<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">I forbindelse med at jeg tar faget </span><a href="http://videre.ntnu.no/pages/open/teknologiendring_og_samfunnsutvikling/" target="_blank"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Teknologiendring og samfunnsutvikling</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> på NTNU, er vi blitt bedt om å opprette en blogg og å skrive et blogginnlegg. Jeg har denne bloggen fra før av, så derfor bruker jeg denne til dette fremover.</span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Første oppgave er å forklare hva transaksjonskostnader er og skrive om hva som har senket mine transaksjonskostnader. Transaksjonskostnader er de reelle utgiftene man har i forbindelse med å kjøpe av en vare eller tjeneste (reiseutgifter til ulike butikker). Det er også tidsaspektet det tar å skaffe seg varen, fra man begynner å vurdere ulike typer og hele veien gjennom beslutning og også etterpå for å finne ut hva man har kjøpt og i verste fall klage på varen eller tjenesten hvis den ikke holder mål. </span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Transaksjonskostnadene er blitt redusert når vi kan bruke nettet. Mange tjenester som </span><a href="http://finn.no/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">finn.no</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, </span><a href="http://www.tripadvisor.com/" target="_blank"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Tripadvisor</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, </span><a href="http://anbefalt.no/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">anbefalt.no</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, </span><a href="http://mittanbud.no/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Mittanbud.no</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> , </span><a href="https://www.easybring.com/" target="_blank"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Easybring</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">, </span><a href="http://hotels.com/"><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">hotels.com</span></a><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> etc. har spart tid for forbrukere når de skal gå til innkjøp av varer og tjenester. På den annen side så er det en tidstyv også. Når man først går inn på disse sidene, finner man kanskje noe man ikke trenger, drømmer seg bort på feriereiser man ikke har råd til, i tillegg blir man kanskje litt usikker. Anbefalinger fra andre på nett, kan man stole på det, ulik smak, tilfeldige hendelser? Hvor mange har gitt anbefaling? (litt smart å tenke statistisk utvalg). Kanskje best å bruke "gamle-metodene": Ring en venn man vet man kan stole på som har benyttet en dyktig håndverker eller vært på ferie på ditt planlagte reisemål. Direkte kontakt med et "sannhetsvitne". Uansett tilbudet av varer og tjenester er enormt i vår tid, så det er mer krevende å skaffe seg oversikt. På 50-60 tallet var folk sjeleglad for å greie å skaffe seg en bil eller telefon, mens nå er det en jungel der ute. Derfor kan vel dette kalles teknium at det oppstår slike tjenester, <span style="font-family: Times New Roman;"> Kevin Kelly, <em>What Technology Wants (2010).</em></span><a href="http://arnek.wordpress.com/2012/09/07/fra-jordbruks-til-digitalt-nettsamfunn-ny-bok/#_ftn6" title=""></a></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span><br />
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"></span><br />Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-71739903503774893722012-11-20T13:08:00.001-08:002012-11-20T13:11:51.077-08:00Hvem skal undervise i matematikk?Svaret er enkelt, synes jeg. Lærere som er flinke i matematikk, har fordypning i matematikk i studiet sitt og som liker matematikk. Det bør gjelde for hele skolesystemet. Dessverre har vi da ikke nok kvalifiserte matematikklærere. Da må det gjøres mer attraktivt å være matematikklærer i grunnskolen. Bruk ressursene på det og ikke på støtteundervisning, ekstrakurs og kartleggingstester på lærerskolerstudenter som har strøket!<br />
<br />
Det er flott med fokus på matematikk. vi trenger alle å kunne matematikk, inntil et visst nivå. Kanskje vi skal skille på det at Norge trenger flere ingeniører på den ene siden og at alle bør mestre sin egen hverdag med de beregningen de trenger for å klare seg på den andre siden. Hvorfor er det slik at alle lærere skal kunne undervise i matematikk i grunnskolen?<br />
<br />
Tenk deg et helt annet scenarie, som vi aldri har hørt om: <br />
Du må ha ekstraundervisning i dans og jeg må ha støttetimer i sang. Kanskje har vi slitt med dette gjennom hele skolesystemet. Vi har fått hjelpelærer, vi har vært gjennom NyGiv, men ingenting fungerer, du og jeg måles og testes. De danse- og sanglærerne vi har hatt har ikke hatt noen særlig interesse for fagene og de er veldig avhengig av bok og støtte for å hjelpe oss. De virker rett og slett umusikalske. De praktiske prøvene vi har viser liten eller ingen utvikling. Stadig like nedslående, du sliter med rytmen og jeg synger fremdeles like skjærende falskt. Hvordan er vår selvfølelse når vi går ut av 10.? Selvsagt relativt lav. Kanskje er den ekstra lav fordi dette samfunnet er så opptatt av at alle er kunstnere, alle bør kunne noe praktisk -estetisk. Men du og jeg er bare opptatt av teoretiske fag og jeg liker best å regne matematikkstykker.<br />
<br />
Hva skjer når vi begynner på videregående? Jo, en av oss faller fra, for vi er jo ikke særlig gode i kunst og håndverk heller. Etter år med nederlag så blir sangtimene på videregående dråpen som får det hele til å renne over. Det ble jo ennå mer fokus på kunst og kultur! En av oss hangler i gjennom og greier akkurat den 3'ern i sang eller dans som skal til for å komme inn på lærerskolen. Jippi!<br />
<br />
Men lærerskolen er tøff! Sang, dans og forming her også. Ryktene går om at regjeringen har foreslått ekstra fokus på at alle kan synge! Trenger bare flere kurs og målinger. Å nei! Vi som hadde håpet at vi kunne fokusert på det vi var best på; de fagene vi liker å jobbe med. De teoretiske fagene. Da ville vi blitt dyktige og engasjerte lærere innenfor våre fag, slik at den oppvoksene generasjon ville fått faglig engasjerte lærere gjennom hele grunnskolen. Lærere som ikke har trengt å pugge utenatt en metode de må støtte seg 100% til. De vil få lærere som er trygge i faget sitt og som mestrer å veilede, engasjere og utforske faget sammen med elevene med et mangfold av metoder og nok av verktøy i verktøykassen. Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-72032497750262348302012-11-19T07:10:00.002-08:002012-11-19T08:25:09.725-08:00Delte OneNotebøker - 2<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">I innlegget under skrev jeg om en OneNotebok som jeg deler med mine elever. Elevene har kun seerrettigheter i den boken. Jeg har også en felles bok hvor alle har redigeringsrettigheter. En arkfane pr elev, eller pr gruppe (2-3 elever). </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Denne OneNoteboken brukes til å produsere oppgaver i, elevproduserte og til å dokumentere læring i form av videoer de laster opp. Dette synes jeg fungerer veldig bra. Viktig å fortelle elevene at alle i klassen kan se hva de andre gjør og faktisk også slette det. Det siste er det <i>ikke</i> meningen at de skal gjøre.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-fyn_OJsLZ8g/UKpLnJnbXRI/AAAAAAAAANI/mUGXmiOPD2g/s1600/video+1.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="209" src="http://4.bp.blogspot.com/-fyn_OJsLZ8g/UKpLnJnbXRI/AAAAAAAAANI/mUGXmiOPD2g/s320/video+1.PNG" width="320" /></a><span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Dette er en bok som de kan "leke" i. Arbeidet blir ikke vurdert og det har resultert i veldig kreative elever. En elev løser et matematikkstykke og forklarer hva hun gjør i en egenkomponert rap. Noen diskuterer to og to om løsningsmetoder. Dette er vg2-elever i S1. Jeg gir likevel tilbakemeldinger på det jeg ser og leser, men det er kun positive og evt korrigerende, hvis det er noe matematisk feil. </span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Tilbakemeldinger fra elever er at dette er morsomt og at dette er noe de gjerne vil ha mer av. Elevene spiller enten inn ved at de lager legger inn en video i OneNote, hvor de har gjort et skjermopptak ved hjelp av <a href="http://www.screencast-o-matic.com/" target="_blank">Screencastomatic</a>, eller at de spiller inn vha webkamera på PC'en og filmer matteboken sin ved hjelp av videoopptakeren som er i OneNote. De kan også ta et bilde av en utregning å forklare hva de har gjort. Dette kan gjøres veldig enkelt ved at de har en OneNoteapp på mobilen sin og kan ta bilde rett inn i OneNote. Bøkene er synkronisert.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-IEpZ3LYXRhs/UKpLu89dhSI/AAAAAAAAANQ/OFaV9xg_oI4/s1600/video+2.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="220" src="http://3.bp.blogspot.com/-IEpZ3LYXRhs/UKpLu89dhSI/AAAAAAAAANQ/OFaV9xg_oI4/s320/video+2.JPG" width="320" /></a></div>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Jeg har stor tro på å bruke lyd/videoopptak av det de gjør, enten det er å forklare en løsningsmetode, fortelle hva de har funnet ut eller dokumentere en regel. Elevene får i mye større grad bekreftet overfor seg selv om de kan stoffet eller ikke, uttrykke seg muntlig gjøres alt for lite i de fleste timer. Ved hjelp av opptak i form av samtaler med medelever vil de kunne korrigere hverandre. Til slutt, og ikke minst vet jeg at dette er elevens eget arbeid. Det er veldig lett å høre/se at dette er noe eleven har gjort selv.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Bruk av video/lyd bør kunne brukes i mange fag på mange ulike måter. Elever som sliter med å skrive vil også ha en fordel av dette. Det er jo nettopp på en slik måte man får utnyttet PC'ens fordeler og har gode muligheter til å differensiere. Selvsagt kan slikt arbeid også bli vurdert.</span><br />
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif;">Hvordan dele OneNotebøker har jeg henvist til i blogginnlegget nedenfor. Eller gå direkte hit til <a href="http://kjemikeren.wordpress.com/2012/11/16/hvordan-fa-onenote-til-a-snakke-med-skydrive/" target="_blank">Kjemikerns blogg.</a></span>Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-23800956646412099982012-11-12T13:58:00.000-08:002012-11-19T06:22:13.804-08:00Delte OneNotebøker - 1<w:sdt contentlocked="t" id="89512093" sdtgroup="t"><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 1.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-fareast-theme-font: minor-fareast; mso-hansi-theme-font: minor-latin;"><w:sdtpr></w:sdtpr><w:sdt docpart="98799A90A5204EF0918B130E902D5A81" id="89512082" storeitemid="X_4483BA21-F471-414E-A3A0-3167DE4421D1" text="t" title="Tittel på innlegg" xpath="/ns0:BlogPostInfo/ns0:PostTitle"></w:sdt></span>
</w:sdt><br />
<h2>
<a href="http://3.bp.blogspot.com/-a0THH2kiWUk/UKFs9BqQCTI/AAAAAAAAAL0/abX2evy1vXg/s1600/mappefiler.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; display: inline !important; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" height="320" src="http://3.bp.blogspot.com/-a0THH2kiWUk/UKFs9BqQCTI/AAAAAAAAAL0/abX2evy1vXg/s1600/mappefiler.jpg" width="212" /></a></h2>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Et tips for å unngå
masse filer i fagene dine på læringsplattformen. Veldig mange lærere er blitt veldig flinke
til å bruke læringsplattformen. Spesielt er de blitt gode på å laste opp filer
til elevene. Det være seg eksempeloppgaver, øveprøver, presentasjoner,
oppgaver, løsningsforslag, eksamensoppgaver og alt annet av Word eller
PowerPointfiler. Kanskje endrer du på noe, finner noe nytt og bedre, laster opp
igjen eller erstatter eksisterende og lagrer igjen.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">For eleven blir det ganske mange filer å forholde seg til.
Eleven laster ned og lagrer, mister kanskje etter hvert oversikten over hva han
har lastet ned, hva han har lagret hvor og om det er noe som er endret og bør
lastes ned på nytt. I det hele tatt: Mye filadministrasjon som tar mange klikk
for den enkelte elev og lærer. Kjedelig og tidkrevende. </span></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="font-family: Verdana, sans-serif;"><br /></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b style="font-family: Verdana, sans-serif;">Løsningen er:
OneNote.</b></div>
<div class="MsoNormal">
</div>
<ul>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> Lag en OneNotebok som du deler med elevene.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Hvis du trenger å kunne mer omOneNote, lagring og deling. Les gode instruksjoner på <a href="http://kjemikeren.wordpress.com/2012/11/16/hvordan-fa-onenote-til-a-snakke-med-skydrive/">Kjemikeren</a>s blogg, der ligger en eminent beskrivelse.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Du oppretter en bok i OneNote som du legger på </span><a href="http://windows.microsoft.com/nb-NO/skydrive/download" style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Skydrive.</a></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Går inn på Skydrive via din </span><a href="https://login.live.com/login.srf?wa=wsignin1.0&rpsnv=11&ct=1352731403&rver=6.2.6289.0&wp=MBI_SSL_SHARED&wreply=https:%2F%2Fskydrive.live.com%2F&lc=1044&id=250206&mkt=nb-NO&cbcxt=sky" style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;"> livekonto eller hotmailkonto</a></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 7pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Velg der </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">å
dele</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;"> boken med dine elever.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Dvs du
velger å få en kobling som gjør at de som har koblingen kan se men ikke
redigere.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 7pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Koblingen limer du inn i læringsplattformen. Du kan
velge å «embede» den inn.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 7pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Elevene bør velge å åpne i OneNote. Da </span><i style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">vil <b>de
ha tilgang til den også når de ikke er på nett, </b>p</i><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">å prøver og eksamener
med alle hjelpemidler.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 7pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Etter hvert som du har filer du ønsker å dele
med elevene: Putt dem inn i OneNoteboken, boken synkroniseres hver gang man er
på nett.</span></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: 7pt; text-indent: -18pt;"> </span><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Elevene og du trenger </span><a href="https://login.live.com/login.srf?wa=wsignin1.0&rpsnv=11&ct=1352731403&rver=6.2.6289.0&wp=MBI_SSL_SHARED&wreply=https:%2F%2Fskydrive.live.com%2F&lc=1044&id=250206&mkt=nb-NO&cbcxt=sky" style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">en
livekonto eller hotmailkonto</a><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;"> eller </span><a href="http://www.microsoft.com/nb-no/office365/online-software.aspx" style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Office365</a></li>
<li><span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -18pt;">Tips bruk Explorer eller Firefox, så unngår du
feilmeldinger. Gjelder både elever og lærere.</span></li>
</ul>
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;">Her kan jeg endre, putte inn, flytte osv. Veldig mye enklere
og raskere enn jeg kan i læringsplattformen. Boken er alltid oppdatert, elevene trenger ikke sjekke plattformen om de har det det siste jeg har lagt ut. Lenken ligger likevel alltid tilgjengelig via plattformen, slik at stoffet også kan leses via web, hvis de ikke har sin egen maskin.</span><br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"><i><span style="color: #376092; mso-style-textfill-fill-alpha: 100.0%; mso-style-textfill-fill-color: #376092; mso-style-textfill-fill-colortransforms: lumm=75000; mso-style-textfill-fill-themecolor: accent1; mso-themecolor: accent1; mso-themeshade: 191;"><br /></span></i></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://2.bp.blogspot.com/-ZSb-z95GqKQ/UKFtuIhgWTI/AAAAAAAAAL8/JW8XHkga58Y/s1600/onenote.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="160" src="http://2.bp.blogspot.com/-ZSb-z95GqKQ/UKFtuIhgWTI/AAAAAAAAAL8/JW8XHkga58Y/s640/onenote.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: medium; text-align: start;"><span style="color: #376092;">Slik ser OneNoteboken ut S1-matematikk</span></i></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif;"> </span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Verdana, sans-serif; text-indent: -24px;">En fordel til: Det finnes OneNoteApp til smarttelefoner som gjør at elevene kan ha boken tilgjengelig der, hvis de ønsker.</span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="http://4.bp.blogspot.com/-IUhh2ZsMp8U/UKFuCXcI61I/AAAAAAAAAME/EUh9E0FEun8/s1600/app.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="480" src="http://4.bp.blogspot.com/-IUhh2ZsMp8U/UKFuCXcI61I/AAAAAAAAAME/EUh9E0FEun8/s640/app.png" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: medium; text-align: start;"><span style="color: #376092;">Slik ser samme bok ut i i mobilAppen</span></i></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Anne Cathrinehttp://www.blogger.com/profile/16488259819658734886noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-19202497434556373872011-12-06T13:44:00.001-08:002012-01-06T08:04:23.292-08:00Arbeide i skyenJeg blir mer og mer glad i å arbeide nettbasert. Spesielt var jeg glad for det, da harddisken på PC'en min kræsjet for to uker siden. Jeg hadde jo ikke noen sylfersk backup, men det gjorde heller ikke noe fordi alt jeg hadde gjort siden forrige backup, lå i skyen: Dropbox, Skydrive, Itslearning, Googledocs, mail på web etc.<br />
<br />
Etter siste oppdatering av delefunksjonen på <a href="http://explore.live.com/skydrive-whats-new" target="_blank">Skydrive</a>, så synes jeg den er blitt mye bedre. Jeg har lagt ut notater i OneNote fra timene mine for elevene, vet ikke hvor gode de er, men de er nå der. Bare å dele en enkel lenke fra itslearning én gang, så trenger jeg ikke tenke mer på det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-MgDtxcbCEoE/Tt6XO2seP4I/AAAAAAAAAvg/wshj84FwSlQ/s1600/proporsjstr.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="http://2.bp.blogspot.com/-MgDtxcbCEoE/Tt6XO2seP4I/AAAAAAAAAvg/wshj84FwSlQ/s320/proporsjstr.JPG" width="289" /></a></div>
I matematikk 1YP så jobber elevene endel med regneark. Jeg bruker også endel regneark i S2 til rekkeberegninger og statistikk. Tidligere syns jeg det har vært slitsomt å få inn mange filer via oppgaveinnlevering på itslearning. Ofte er det ikke noe som skal rettes, men jeg ønsker å se hva de får til og om de har forstått alt, hva bør jeg hjelpe dem med osv. rett og slett for å gi fremovermeldinger som det nå heter. Nå lager jeg kun ett Exceldokument på Skydrive, gir tilgang via å dele lenken for å redigere. Jeg lager et ark for hver elev (evt to og to jobber sammen) i samme dokument. Elevene lager modeller, grafer og regner og holder på. De kan se på hverandres ark og det resulterer ofte i spørsmål på kryss og tvers i klasserommet. Jeg kan se underveis i prosessen hvordan det går, via egen PC eller bare ved at jeg går rundt, jeg gjør stort sett det siste. Ser jeg da noen elever som har fått til noe originalt eller greid å løse noe vanskelig, så viser jeg det på projektoren umiddelbart. De andre kan da "herme", dvs lære av hverandre. Hvis de ikke blir ferdig med arbeidet den ene dagen, så finner de straks tilbake til dokumentet neste gang, lenken er på itslearning. Ingen filer man ikke vet hvor er, samarbeider de, og noen er syke, er alltid arbeidet tilgjengelig. Aldri noe problem med låne PC heller. Når elevene jobber hjemme, så kan jeg faktisk også da følge med på prosessen. De bruker kanskje spørrespalten min på itslearning (jeg bruker diskusjonsforum) og viser bare til lenken: "Hvorfor virker ikke denne formelen?" Eller diskutererog samarbeider med medelever via Facebook om metoder, formler og løsninger. Ingen filer som må sendes.<br />
<br />
På tilsvarende måte kan man jobbe med alle fag, for eksempel i PowerPoint. En stor presentasjon med ulike undertema man har fordelt i forkant. Effektene ovenfor gjelder også her. De ser hva de andre gjør og en stor gevinst er at de ser hvilket nivå de andre jobber på: "Kanskje bør vi også bruke noen bilder. - Oj, så langt de andre er kommet. De er kanskje ikke på FB hele tiden, vi får se å komme i gang vi også." (Kommentarer jeg har overhørt i timen.)<br />
<br />
Når det gjelder helt individuelt arbeid, så er det heller ikke noe i veien for at eleven oppretter et nettbasert Word-dokument og deler lenken med læreren sin via en oppgave i itslearning. Da slipper man all opplasting og nedlasting (det er så kjedelig og tar tid!) Læreren kan kommentere underveis i prosessen. Enkelt prosessorientert dokument.<br />
<br />
Man har jo kunnet jobbe tilsvarende dette i Googledocs tidligere, så det er forsåvidt ikke noe nytt. Fordelen med Officeproduktene er at de har mange flere muligheter og bedre funksjonalitet. Når man er vant til Excel, så blir man ofte frustrert av å jobbe med enklere løsninger. Elevene mine har Officepakken, så de kjenner kommandoer, selv om det er stort sprik i Excelkunnskapene når de kommer til videregående. Igjen er jo en slik mix av individuell og kollektiv jobbing, meget nyttig. Så og si alle elever har en hotmail. De husker passord og noen få klikk, så er de i gang med å redigere. Hvis de ønsker det, er det bare å laste ned filen, hvis de ønsker å jobbe lokalt å få tilgang til mer funksjonalitet. Dette er aktuelt når de har jobbet seg ferdig, fått tilbakemeldinger og ønsker å ha det ferdige arbeidet tilgjengelig på prøver og eksamen eller for innlevering til en endelig sluttvurdering av arbeidet.<br />
<br />
Det er sikkert ennå flere muligheter, jeg kommer ikke på alt og nå for tiden er det bare matematikk jeg underviser i, hadde jeg undervist i samfunnsøkonomi i år, så hadde nok innlegget blitt ennå lenger.<br />
<br />
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-sfI95fL2-XU/Tt9Acd2ZGVI/AAAAAAAAAvo/r3tQbb9A_Mc/s1600/bilde.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="239" src="http://2.bp.blogspot.com/-sfI95fL2-XU/Tt9Acd2ZGVI/AAAAAAAAAvo/r3tQbb9A_Mc/s320/bilde.JPG" width="320" /></a>IKT gjør at vi har egentlig en helt annen mulighet til å følge opp våre elever og å se våre elever, se arbeidet deres. Vi kan være mye tettere på, sikkert på godt og vondt, sett fra elevens side. Det er en grense for hvor mye de ønsker å bli sett. Selv om det bare er godt ment fra vår side, så må man passe på at man ikke roper til dem i alle kanaler hele tiden. Jeg har julekalender, slik at de "må" gjøre matematikk hver dag Jeg har et matematikkprogram med oppgaver så jeg ser hvor mye lekser de gjør. Jeg har diskusjonsforum slik at de kan stille spørsmål til enhver tid (det er helt overkommelig å svare dem, de er ikke så aktive, men det er et tilbud om hjelp.) Jeg legger ut oppgaver fra NDLA, teori fra NDLA eller andre nettsteder og egne videoer (eget innlegg tidligere). Glemt bok hjemme eller på skolen holder ikke lenger. Notater kan de ta i OneNote hvis de har glemt penn og papir. Ingen av de gamle gode argumentene for å slippe å gjøre noe holder lenger. PCen glemmer de aldri! ITavdelingen tilbyr lånePC, nettet er nesten aldri nede lenger. Status og oppfølging i itslearning gjør at jeg kan følge progresjon og arbeid. Læringstrykket blir større, aldri fred å få. Det eneste mine lever slipper er å bli spammet med meldinger på itslearning. Informasjon er på fagsiden, de vet hvor de finner den. Det er nok av andre lærere som kun bruker meldingsknappen for å følge opp elever, det er en uting, synes jeg. Jeg skal i alle fall gi mine elever en velfortjent juleferie, ingen matteoppgaver, video eller quiz. Julefreden skal senke seg også i itslearningfaget mitt. Tror jeg skal erstatte fagsiden med et vakkert vinterbilde som motiverer til tur ut. For eksempel dette bilde tatt i dag rett utenfor huset der jeg bor! Endelig snø og skispor! Endelig kom det skyer med snø, ikke bare dokumenter!Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-39792838912915577042011-12-06T01:44:00.001-08:002012-01-06T08:06:01.940-08:00Julekalender i itslearning<w:sdt contentlocked="t" id="89512093" sdtgroup="t"><span style="font-family: Calibri, sans-serif; font-size: 1pt;"><w:sdtpr></w:sdtpr><w:sdt docpart="EEE93AF060D14935847B788ED4BFD050" id="89512082" storeitemid="X_B31D5EED-A377-4EAA-83F8-7123F6BB9FEA" text="t" title="Tittel på innlegg" xpath="/ns0:BlogPostInfo/ns0:PostTitle"></w:sdt></span>
<br />
</w:sdt>
<br />
<div style="border-bottom: solid #4F81BD 1.0pt; border: none; mso-border-bottom-themecolor: accent1; mso-element: para-border-div; padding: 0cm 0cm 2.0pt 0cm;">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-5nuWIsVlS-Y/Tt3kRDcE2ZI/AAAAAAAAAvA/dCoYNPLOeTU/s1600/kalender1.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="210" src="http://2.bp.blogspot.com/-5nuWIsVlS-Y/Tt3kRDcE2ZI/AAAAAAAAAvA/dCoYNPLOeTU/s400/kalender1.JPG" width="400" /></a></div>
<div class="underline">
Jeg har laget matematikk-julekalender i itslearning for mine
1T-elever. Det er en øve-til-prøve-spørsmål-test. Elevene skal ha heldagsprøve
12. desember. Jeg vet at de har en tendens til å sette seg ned dagen før, til
nød to dager før. Vi har fagdager, så det er lite regelmessig matteøvelser for
de fleste. Nå har jeg laget ett til tre spørsmål med testverktøyet. Limt inn
ulike julebilder på testforsiden, har jeg også gjort. Disse testene kan jeg bruke flere år, for
jeg tror ideen var god, det er full aktivitet. Jeg greide selvsagt å lage feil
på 2. desember, det resulterte i spørsmål i diskusjonsforum og aktivitet. Det
er jo faktisk også meget positivt, selv om jeg burde vært nøyere med
korrekturen.</div>
<div class="underline">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-EUaZFSjWGFQ/Tt3kkbdF9cI/AAAAAAAAAvI/YJsf4mefEDo/s1600/julekalender+4.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://4.bp.blogspot.com/-EUaZFSjWGFQ/Tt3kkbdF9cI/AAAAAAAAAvI/YJsf4mefEDo/s200/julekalender+4.JPG" width="126" /></a></div>
<div class="underline">
På spørsmålene har
jeg lagt inn lenker til videoer eller oppgaver de bør gjøre hvis de ikke får
til oppgaven. Jeg har skrevet hvilke emner dette dreier seg om og gitt hint om
oppgavetyper de da må trene mer på. 11 dager = 11 tester, de er da innom alle
oppgavetyper som er aktuelle for spesielt del-1. Vi har en større del-1 nå til
jul. De fleste elevene har svart på oppgavene disse dagene som har vært.
Hvorvidt de tar til etterretning svarene de får og jobber noe mer med det, det
vet jeg ikke, men jeg kan se ved noen stikkprøver at elever som kanskje var
minst aktive før, har åpnet noen av lenkene jeg har lagt ut og gjort noen av de interaktive oppgavene som ligger på Itslearning.</div>
<div class="underline">
<br /></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="http://2.bp.blogspot.com/-BQ4Uq6V2gkg/Tt3kw1v8PBI/AAAAAAAAAvQ/1oQePIgwNcM/s1600/julekalender3.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="200" src="http://2.bp.blogspot.com/-BQ4Uq6V2gkg/Tt3kw1v8PBI/AAAAAAAAAvQ/1oQePIgwNcM/s200/julekalender3.JPG" width="183" /></a>Jeg viser noen bilder med spørsmåltyper her i innlegget mitt,
samt foreløpig tilbakemelding via poll i
itslearning på opplegget. Relativt positiv tilbakemelding, vil jeg si. Jeg
regner med at de få som er negative angrer etter prøven og hører av medelever
at spørsmålene var til stor nytte. Det som også er fint, er at underveis frem
mot prøven kommer jeg på ulike ting jeg bør tipse dem om, da putter jeg det
bare inn i testen. For eksempel på siste spørsmål, dagen før: Har du pakket med
deg linjal, penn, PC, bok etc….? Samt beskjed om hvor de skal møte osv. Jeg ser
at aktivitetsnivået på fagsiden øker og de får med seg mer av de nyttige
lenkene og stoffet jeg har lagt ut.<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="http://3.bp.blogspot.com/---YSPltlenE/Tt3lCqgNTcI/AAAAAAAAAvY/1aT7FWNumFA/s1600/julekalender+2.JPG" imageanchor="1" style="clear: right; float: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em;"><img border="0" height="171" src="http://3.bp.blogspot.com/---YSPltlenE/Tt3lCqgNTcI/AAAAAAAAAvY/1aT7FWNumFA/s200/julekalender+2.JPG" width="200" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
Noen vil sikkert si at jeg mater dem med teskje og syr puter under armene på dem. De bør greie å jobbe jevnt med faget på egenhånd, uten at jeg skal gi input hver dag. På seg selv kjenner man andre, må nok jeg si, dette med skippertak er en
kollektiv lidelse, som dessverre har stor utbredelse. Jeg prøver bare å få dem
til å lære mest mulig, fordi Norge har bruk for gode realister også de som har
tendens til <a href="http://www.underdusken.no/nyhet/2006/16/1789/prokrastinerer+du%3F">prokrastinering</a>!
Forhåpentligvis er det noen som erfarer at det var lurt at læreren «tvang» meg
til å jobbe jevnt. Dette er noe som også lett kan brukes i andre fag. Språk, gloser, grammatikk, videosnutter med spørsmål, begrepslæring og alt vi ønsker at elevene skal øve på. <o:p></o:p></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-46935990711651892042011-12-03T08:08:00.000-08:002012-11-19T08:26:46.015-08:00Matematikk i OneNote og Word<div style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<span style="font-size: 1pt;"></span></div>
<div style="border-color: -moz-use-text-color -moz-use-text-color rgb(79, 129, 189); border-style: none none solid; border-width: medium medium 1pt; font-family: Verdana,sans-serif; padding: 0cm 0cm 2pt;">
<div class="underline">
<br /></div>
</div>
<div class="PadderBetweenControlandBody" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; font-family: Verdana,sans-serif; text-align: center;">
<a href="http://4.bp.blogspot.com/-PQq2-RnVOcs/TtpGmb-1bKI/AAAAAAAAAu4/17hE98i21pU/s1600/WordMat.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="220" src="http://4.bp.blogspot.com/-PQq2-RnVOcs/TtpGmb-1bKI/AAAAAAAAAu4/17hE98i21pU/s400/WordMat.PNG" width="400" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
I mitt arbeid som <a href="https://sites.google.com/site/dinaepedagog/home">DinA-pedagog</a> er det viktig å teste ut nye måter å jobbe med IKT på. Det er jo egentlig en uoverkommelig oppgave, hvis man har som mål å prøve alt. Det er vel tidsfaktoren og faget mitt som setter rammene her. Det siste halvåret har det vært etterspurt kurs i bruk av OneNote, dette har jeg brukt i noen år, så det er ikke nytt for meg, bortsett fra finesser ved 2010 som jeg setter stor pris på, spesielt alt man kan gjøre innenfor <a href="http://www.howtogeek.com/howto/28961/calculate-simple-math-quickly-in-onenote/">matematikk.</a> (Her finner du mange tips.)</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
Innenfor Word har jeg også oppdaget et flott og nyttig tillegg for meg og elevene mine, <a href="http://www.eduap.com/WordMat/Default.aspx">WordMat.</a> Dette tillegget, som er gratis og utviklet av en danske (det er på dansk), integrerer det meste av de matematiske beregningene elevene i vgs trenger rett i et Word-dokument. Matematikk, fysikk og kjemiformelsamlinger ligger også der. <a href="http://www.geogebra.org/cms/">GeoGebra</a> og andre grafverktøy er tilgjengelig via WordMat- Har man først definert en funksjon i Worddokumentet og deretter gjør noen beregninger, så klikker man bare på graf og velger GeoGebra, da åpnes GeoGebra og grafen er ferdig lagt inn. Kombinert med <a href="http://www.microsoft.com/downloads/nb-no/details.aspx?familyid=9caca722-5235-401c-8d3f-9e242b794c3a&displaylang=no">MM4.0</a> og kanskje <a href="http://www.microsoft.com/downloads/nb-no/details.aspx?FamilyID=CA620C50-1A56-49D2-90BD-B2E505B3BF09">standardmatematikktillegget</a> så har man det man trenger og kanskje litt dobbelt opp.Tror ikke jeg har helt oversikten ennå.</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
Det er her det generelle kriteriet om at eleven skal kunne bruke hensiktsmessige hjelpemidler kan komme tydelig frem. Skal eleven skissere en enkel liten grafisk fremstilling, ja da er det raskest å bruk Graph, som er integrert. Enkle grafer som skal leveres på del 2 integreres uten klipp og lim, utregninger ved hjelp av trekantløseren kan man putte rett inn i Word, helt av selv.<br />
<br />
Skal eleven derimot gjøre mer analytiske oppgaver, med hva skjer hvis og kanskje bruke grafen til flere beregninger, ja da bør man åpne GeoGebra. Eleven jobber jo endel med digitale verktøy uten at han trenger å levere inn alt sammen, da er det ikke nødvendig at alle de beregningene skal med i dokumentet. Noen ganger er jo programmene kun for visualisering å bedre forståelse. Elevene skjønner ikke hvor heldige de er som har slike ressurser tilgjengelig. Her er to videoer som viser litt av WordMat.</div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/2L2RqNUFnrw?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/57vTVpdUxoo?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="font-family: Verdana,sans-serif;">
<br /></div>
Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-79153181491683054722011-11-26T02:59:00.001-08:002011-11-26T04:41:45.251-08:00Tanker om spill i undervisningen<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;">Dette skulle egentlig vært en kommentar på </span><a href="http://junebre.blogspot.com/2011/11/we-are-already-out-of-touch.html" style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;" target="_blank">Junes blogginnlegg,</a><span style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;"> </span><span style="font-family: "Trebuchet MS","sans-serif"; font-size: 12pt;">men jeg hadde
plutselig litt mer å si, det ble derfor en egen bloggpost.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Trebuchet MS","sans-serif"; font-size: 12pt;">Jeg mener at det er
noe som mangler i diskusjonen, det er tiden - tidsaspektet. Problemet, slik jeg
ser det, med ungdom som spiller dataspill, er at de blir hekta. Mye tid går
med, og det går utover skolearbeid, nattesøvn og kanskje fysisk aktivitet, ikke
for alle, men for mange av de ungdommene jeg treffer i min skolehverdag. De
fleste bør jo skjønne at man kan lære mye nyttig av å spille, det som June
poengterer i bloggen sin. Vi lærte jo mye av å spille før vi hadde dataspill.
Introduksjon til penger, verdier, kjøp og salg fikk jeg gjennom monopol,
kortspill gjorde meg bedre i regning, sjakk og bridge fikk meg til å lære å
tenke strategisk, yatzy øvde opp regneferdigheten og alle spill gjorde at jeg
begynte å reflektere over sannsynlighet. Bygge lego og lage veisystemer i
sandkassen, det er utallige former for spill og lek som fremmer læring og
utvikler hjernen, det er vel også opplest og vedtatt. Mange av disse
aktivitetene brukes i skolen i dag, barneskolen mest, for å aktivisere
elevene. Spill av ovennevnte type har en stor fordel, man blir ikke så
hekta (ikke jeg i alle fall), så det er rom for å gjøre skolearbeid og få
nattesøvn i tillegg.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Trebuchet MS","sans-serif"; font-size: 12pt;">Hvorfor skal da
dataspill komme i en annen kategori? Dataspillene som June nevner, har den
ulempen at for mange av de som spiller blir helt oppslukt, det tar over for mye av tiden som som
burde vært benyttet til andre ting, spesielt nattesøvn og fysisk aktivitet. Det
er vel ikke kontroversielt å si at det er bred enighet om at ungdom trenger
søvn og at de trenger å bevege seg.</span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: "Trebuchet MS","sans-serif"; font-size: 12pt;"><b>Fremtidens skole:</b> Det hadde jo vært en
fantastisk tanke at all læring kunne skje gjennom spill og at alle elvene i
timene var så hekta at vi måtte dytte dem ut av klasserommet for at de skulle
ta pause fra nynorsk, historie og fysikkspillene sine! Elevene kommer løpende
til skolen hver dag for å starte opp der de måtte slutte dagen før. Spillet
som lærte dem om all dikting i middelalderen! Fremtidens skole bør være så full
av spill at elevene gleder seg til å komme hjem å gjøre andre ting - være
sosiale, dra på trening, legge seg tidlig for å være opplagt til en ny dag full
av spennende spill!</span><span style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif; font-size: 12pt;"> Så datautviklere: Sett i gang!</span></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-9613199305418520792011-11-23T06:03:00.001-08:002012-01-06T08:04:38.950-08:00Omvendt undervisning i Itslearning<br />
<div style="color: #666699; direction: ltr; font-family: Verdana; font-size: 10pt;">
<div style="color: black; font-family: Times; font-size: medium; margin-left: 0px; margin-right: 0px;">
<span style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">Jeg er så imponert over de </span><a href="https://sites.google.com/site/omvendtundervisning/home" style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;" target="_blank">flotte sidene til lærere</a><span style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"> som
driver med omvendt undervisning. Jeg har selv holdt på
med omvendt undervisning i flere år, men aldri helt systematisk. Jeg har rett og slett bare kalt det matematikk videoer, jeg har <a href="http://gotaas.blogspot.com/#%21/2009/10/matematikkvideo.html" target="_blank">skrevet om det tidligere</a> (av en eller annen merkelig grunn kommer du bare tilbake til start når du klikker her, innlegget ligger på venstre side som nr 8 her på bloggen min.) Jeg
har laget videoer for at elevene kan bruke dem til repetisjon. De
elevene som ofte trenger gjennomgang flere ganger før de forstår temaet,
setter også pris på videoforklaringer. I år er jeg
blitt smittet av flippedclassroom-bølgen og har gått mer systematisk
til verks. Jeg har nå fått meg en egen </span><a href="http://www.youtube.com/user/SuperAnngo" style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;" target="_blank">Youtubecanal</a><span style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;">,
tidligere har jeg lagret noen av videoene på </span><a href="http://www.screencast.com/users/anngot" style="font-family: "Trebuchet MS",sans-serif;" target="_blank">Screencast</a><span style="font-family: 'Trebuchet MS', sans-serif;"> og noen på <a href="http://vimeo.com/user854988" target="_blank">Vimeo</a>
og til å begynne med lagret jeg alle på egen PC og lastet dem rett opp
i Itslearning. Tenkte at de ikke egnet seg for publisering, men jeg er
blitt tøffere med årene, videoene mine er blitt noe bedre eller så er det kanskje utviklingen, alle
legger ut alt!</span></div>
<div style="color: black; font-family: "Trebuchet MS",sans-serif; font-size: medium; margin-left: 0px; margin-right: 0px;">
<br /></div>
<div style="color: black; font-family: "Trebuchet MS",sans-serif; font-size: medium; margin-left: 0px; margin-right: 0px;">
Grunnen til at jeg legger videoene mine på itslearning er flere. Jeg embeder blant annet videoene inn i tester for at elevene skal få testet forståelsen av det som gjennomgås underveis, jeg knytter videoene til diskusjonsforum hvor elevene kan stille spørsmål, jeg selv får oversikt over hvilke elever som har sett på hvilke videoer. Jeg legger inn videoer der jeg gjennomgår løsningsforslag direkte i oppgaveelementet. Jeg har også noen ganger knyttet videoegjennomgangen direkte til relevante interaktive matematikkoppgaver som ligger i Itslearning. (Embeder de inn i et notat og legger inn trepeker til oppgavene). I denne videopresentasjonen viser jeg litt fra ovennevnte eksempler.<br />
<br />
Ulempen med itslearning er at det er vanskeligere å dele med alle. Fordelen er at jeg samler all læringen ett sted, selvsagt med lenker ut til annet nyttig. Jeg
mener likevel jeg deler, fordi videoene ligger originalt på Youtube,
tilgjengelig for alle. Ved hjelp av dette blogginnlegget så får jeg også delt hvordan jeg jobber med omvendt undervisning i itslearning.<br />
<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="360" src="http://www.youtube.com/embed/J6itfe9DeZI?rel=0" width="640"></iframe>
</div>
</div>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-56317655562448077982011-05-29T14:14:00.001-07:002011-05-29T14:38:07.054-07:00Verktøy i matematikkundervisningen<span xmlns=""></span><br />
<span xmlns="">I disse eksamenstider begynner jeg igjen å reflektere rundt bruk av verktøy i matematikkfaget. Del 1 på eksamen er grei nok. Elevene begynner å bli vant til dette også fra ungdomsskolen. Mange elever mestrer del 1 relativt bra og liker den. Hva med del 2? Det råder ulike meninger på område. Det at man nå på eksamen skal kunne greie å løse eksamensoppgaver med kun de "gamle" kalkulatorene, er jo et skritt tilbake, når man på ungdomsskolen krever at de skal bruke regneark på eksamen. Jeg synes det virker lite konsistent og gjennomtenkt. Matematikkfaget er blant annet et verktøyfag, matematisk metode er et verktøy for å løse kompliserte problemstillinger innenfor blant annet ingeniøryrket og blant økonomer. Når problemene blir komplekse (og det gjør de ut i den virkelige verden), så trenger man programmer til å hjelpe seg. Jeg tør påstå at kunnskap og forståelse om hvordan ulike matematikkprogram virker, vil bidra til at man lettere tilegner seg kompetanse på nye verktøy/programmer som man vil møte i fremtiden. <br />
</span><br />
<span xmlns="">Får elevene kunnskap og forståelse om hvordan ulike program virker da? De lærer seg jo bare tastetrykk og oppskrifter. Dette er påstander jeg ofte hører. Jeg mener at de får mer forståelse av å bruke GeoGebra enn grafiske kalkulatorer. Ta for eksempel noe av det enkleste. Tegn inn to funksjoner og finn skjæringspunktet. Hvis man lytter til to elever hvor den ene skal forklare den andre så hører man noe slik:<br />
</span><br />
<span xmlns=""><i>"-I GeoGebra skriver man bare uttrykket rett inn, dra litt i aksene slik at du får et OK bilde, eller høyreklikk og velg vis objekter hvis du ikke ser grafene. Så velger du det ikonet med bilde av to streker som skjærer hverandre, pek og klikk på de to funksjonene også vises skjæringspunktet."</i> Intuitivt og forstålig for de fleste elever, det man gjør ligner på det man ser for seg at skjer og motsatt.<br />
</span><br />
<span xmlns="">Hører man samme samtale når det gjelder grafisk kalkulator, kan den fortone seg slik: <i>"-Velg graf-ikonet, putt inn på y1 og y2, velg v-Window, finn x- verdier som passer (hæ?), se på eksempelet i boken, så skjønner du det kanskje, la scale være 1(?), trykk Exit knappen, så F6. Trykk Zoom og F5 hvis du ikke ser grafen. Hmm dette så rart ut. Velg v-Window igjen. Vi må rette scale og y verdiene (?). Trykk Exit og F6 igjen. Klikk på G-solv og velg ISCT, da ser du at den finner skjæringspunktet og det står x- og y – verdiene nederst".</i> Dette høres mer kode- og oppskriftsbasert ut. Tastetrykk som etter litt øvelse selvsagt sitter i hånden, men når man forklarer til en nybegynner så høres det ut som magiske tastetrykk.<br />
</span><br />
<span xmlns="">Hvorfor skal man plutselig gå tilbake på at alle eksamensoppgaver skal kunne løses med denne "gammeldagse" kalkulatoren? Når flere av målene sier at elevene skal bruke dynamiske programvare for beregninger? Hvorfor kan man ikke utnytte utforskningsmuligheten dynamiske program gir? Hvorfor kan man ikke ha åpne og utforskende oppgaver i del 2? Hva er da vitsen med å ha del 2 på 3 timer? Skal man fortsette denne bakstreverske veien, så snu i alle fall på eksamensdelingen, slik at del 1 blir tre timer og del 2 blir to timer. Hva ønsker vi at elevene skal lære? Denne videoen fra <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/conrad_wolfram_teaching_kids_real_math_with_computers.html">TED med Conrad Wolfram</a> har mange gode poenger rundt matematikkundervisning.<br />
</span><br />
<span xmlns="">Men nye verktøy dukker stadig opp. Når disse konservative lektorene ønsker å beholde den lille håndholdte og tenker at da vet jeg hva som foregår, jeg kan den! Men hva gjør lærerne på naboskolen? Eller hva finner elevene ut av på egenhånd? Plutselig kom <a href="http://www.microsoft.com/downloads/nb-no/details.aspx?FamilyID=9caca722-5235-401c-8d3f-9e242b794c3a">Microsoft Matematics4.0,</a> gratis dumpende ned på norsk til alle som ville ha den. Og hei, den viser også utregning av en del likninger og finner sider og vinkler i trekanter ved regning. Da må lærere og eksamensnemnda passe på at slike oppgaver hører hjemme i del 1. <b>Noe som ikke skjedde på 1T eksamen nå denne våren!</b> Oppgave 4b både 1 og 2 ble meningsløs testing. Hvorfor skal elevene vise dette ved regning? Dette er de allerede testet i på del 1, samtidig som <a href="http://www.microsoft.com/downloads/nb-no/details.aspx?FamilyID=9caca722-5235-401c-8d3f-9e242b794c3a">Microsoft Matematics4.0,</a> kan gjøre hele regnearbeidet for eleven: Løser f(x) =0, deriverer f(x) og setter den deriverte lik 0. Alle mellomregninger blir skrevet opp. Da er resten bare avskrift. Urettferdig for de elevene som ikke hadde fått med seg MM4.0, vil nok mange si. (Den samme oppgaven ble for øvrig også gitt på 1P eksamen i år). Spennende å se om noe tilsvarende blir gitt på S1 på tirsdag? De øvrige(R1,R2 og S2) vil forhåpentligvis ha større utfordringer på del 2.</span><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="http://3.bp.blogspot.com/-n1jcQRbiQvw/TeK4CYWXhVI/AAAAAAAAAt0/YZV8k5rDhz0/s1600/mm4.0.JPG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="147" src="http://3.bp.blogspot.com/-n1jcQRbiQvw/TeK4CYWXhVI/AAAAAAAAAt0/YZV8k5rDhz0/s400/mm4.0.JPG" width="400" /></a></div><span xmlns=""> </span><br />
<span xmlns="">MM4.0 forteller deg også hva den gjør under alle trinnene i løsningsprosessen. Nyttig pedagogisk verktøy også utenfor eksamenssituasjonen, for å få økt forståelse hos eleven. Den viser kanskje i overkant av mange linjer i mellomregningen, men det er bare å plukke ut de man trenger. (Eks. fra eksamen 1T/1P vår 2011, klikk på bilde for å se bedre).<br />
<br />
</span><br />
<span xmlns="">Ja vel, noen lærere blir kanskje overbevist om at de kanskje kan bør bruke PC'en heretter, men all PC-bruken og tilegning av ny programvare går utover verdifull matematikkundervisning, påstår mange. Dessuten så er det så mange program, vi har ikke tid til å lære oss alle, verken lærer eller elever. En lærer jeg kjenner har brukt masse tid på å lære seg GeoGebra og vxMaxima. Det får holde, noe annet nytt lærer jeg meg ikke! Ennå er det 20 år til han blir pensjonist! Han tror visst at nå er utviklingen ferdig! Og det sier han som skal være med på å utdanne fremtidens ingeniører! <br />
</span><br />
<span xmlns="">Alle verktøy er lov og vi vet ikke hva som kommer, fryktelig frustrerende at utviklingen går så fort. Læreren er nødt til å følge med på utviklingen enten han vil eller ei. Hva gjør vi klasserommet? Hvilke verktøy velger vi? I Vestfold fylkeskommune har de kjøpt TI-nspire til alle, men mange bruker det ikke, noen mener det gir økt læring, spennende å følge <a href="http://kjetili.wordpress.com/">bloggen til Kjetil</a>. <br />
</span><br />
<span xmlns="">Noen av valgene man gjør er fagavhengig, det er klart at det er ulik type undervisning i 1P og R2. Det kan egentlig ikke sammenlignes. Gir PC-bruk økt motivasjon, så er jo det en gevinst man bør ta med i regnestykket, motivasjonen er jo den vi sliter med, mer eller mindre i alle matematikkgrupper. Andre hevder at mange elever ikke liker å bruke PC i matematikk, de greier ikke lære seg programmene. Her tror jeg nok lærerens holdninger påvirker, selv om jeg også møter noen slike elever. Jeg, som synes at verktøy i matematikkopplæringen er spennende. Altså de elevene som ikke liker matematikkprogrammer prøver jeg og motivere på ulike måter, og det hjelper stort sett. Vi lever i en verden der utviklingen skjer raskt, noe heter livslang læring. Både elever og lærere vil i fremtiden stadig måtte tilegne seg ny teknologisk kompetanse, både som elev, student, i arbeidslivet og privat. Det er det på tide å ta inn over seg. Vi forventer at elevene skal være motivert til å lære noe nytt hver bidige dag de er på skolen, kan vi ikke forvente at lærerne også er motivert til å lære nye ting? Det gir faktisk en pedagogisk dobbelgevinst: Når vi må lære noe nytt, ja da får vi bedre forståelse av hvordan det er å være i en læringssituasjon i tillegg til å lære oss det vi skal, og det er alltid nyttig! </span>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-90159405838434719652010-12-14T05:30:00.001-08:002012-01-06T07:57:32.997-08:00IKT - didaktikk<span xmlns=""></span><br />
Etter å ha vært på Solstrand med It'slearning ble jeg inspirert av fordraget til T Skeie om 4 ulike lærertyper og deres bruk av Its'learning. <br />
<br />
Kort fortalt var det Lise: Ingen bruk, Erna: Bruker It'slearning fordi hun må og er pålagt, bruker kun oppslag, filer, pekere og meldinger, minimumsbruk. Per bruker Its'learning for kontroll, oversikt, testing for vurdering (ikke læring). Til slutt er det Tom som bruker It'slearning for å differensiere, tilpasse, se eleven, vurdering for læring også videre. Noen vil kalle dette avansert bruk av It'slearning, jeg mener det er snakk om didaktisk og god bruk. Det handler egentlig ikke om avansert eller mindre avansert bruk av IKT, det handler om læringssyn, elevsyn, vilje til å endre praksis hvis dagens undervisning ikke er tilfredsstillende, mener jeg.<br />
<br />
Kan man med hånden på hjerte si at i min klasse så får alle utnyttet sin kompetanse og sine evner på best mulig måte. Her i min klasse har vi et optimalt læringsmiljø. I min klasse er det ikke behov for endringer. Jeg har ennå ikke møtt denne læreren, jeg har derimot møtt mange lærere som sukker og stønner over at elevene er uengasjerte, sitter bare på FB, de lærer ikke noe, resultatene er for dårlige, frafallet er for stort ofte oppsummert med at alt var mye bedre før. <br />
<br />
Ja, hvorfor ikke begynn med å reflektere over egen undervisning, kan jeg gjøre dette på en annen måte?<br />
Kan Kari som har dysleksi kanskje lære mer hvis det finnes video/lydfiler som gjennomgår nytt stoff/repeterer gammelt stoff?<br />
Finner jeg kanskje noen ressurser på <a href="http://ndla.no/">NDLA</a> som kan beskrive prosesser som er vanskelig å illustrere på en forståelig måte med tusj eller kritt på en flat tavle, spesielt hvis jeg ikke er så god til å tegne?<br />
Kan Ole bli mer motivert hvis han får filme en praktisk situasjon på yrkesfag fremfor å skrive en rapport?<br />
Kan Arne omsider ture og snakke engelsk høyt hvis han leser inn teksten høyt på It'slearning som en innlevering.<br />
Kan de usynlige og stille jentene bli synlig hvis de kan få delta anonymt i en diskusjon på It'slearning?<br />
Kan man få engasjert flere til å skrive hvis de kan skrive sammen i et <a href="http://samskrive.ndla.no/">samskrivingsdokument,</a> eller lage en spennende <a href="http://prezi.com/">Prezi</a> - presentasjon på nett?<br />
Kanskje kan to sitte bak en PC og lære og vise hverandre?<br />
Kan bruk av et matematikkprogram med direkte tilbakemelding gjennom hver lille mellomregning, gjøre at Nils får til matematikkleksen sin, når det ikke finnes noen hjemme som kan hjelpe?<br />
Kan jeg kanskje få noen ideer og tips av andre lærere på <a href="http://delogbruk.no/">del&bruk</a>?<br />
Slik kunne jeg ha fortsatt.<br />
<br />
Felles for det jeg har nevnt her er at PC-bruk vil være løsningen. Selvsagt løser ikke didaktisk bruk av PC alle problemer med dagens elever. Kanskje medfører refleksjonen til læreren at han bør lese litt i boken til <a href="http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=produkt&prodid=817794">Håvard Tjora: Mattemagi</a> (anbefales herved!) for å få gode tips om alternative måter å undervise matematikk på, hvorav mye uten bruk av PC.<br />
<br />
Det handler om engasjement og ønske fra lærerens side om å forbedre sin undervisning, tilpasse den til elevene han har i dag, ikke eleven som gikk på skolen for 20, 30 eller 50 år siden.<br />
<br />
For å sitere Petter Stordalen: "Du må selge de bæra du har!" oversatt til vår situasjon som lærere, vi har de elevene vi har: Gjør undervisningen mest mulig tilpasset for dem med de verktøyene du har til rådighet.Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-1290037472427708712010-04-29T01:26:00.000-07:002010-04-29T01:26:43.656-07:00Har opprettet en kursbloggDen finnes her. Men burde kanskje hatt den sammen med denne, som en egen fane? Ja, ja, men det kan være greit å ha den for seg også.<br />
<a href="http://kurs-anngot.blogspot.com/">Anne Cathrines Kursblogg</a>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-58467833990990603632010-04-22T05:21:00.000-07:002010-04-22T05:42:43.621-07:00Facebookside i undervisningen<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/S9BEAicP2_I/AAAAAAAAAlY/y2vjkZBlzlw/s1600/facebbok.png"><img style="float: right; margin: 0pt 0pt 10px 10px; cursor: pointer; width: 320px; height: 150px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/S9BEAicP2_I/AAAAAAAAAlY/y2vjkZBlzlw/s320/facebbok.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5462941124036385778" border="0" /></a><br /><span style="display: block;" id="formatbar_Buttons"><span class="" style="display: block;" id="formatbar_CreateLink" title="Kobling" onmouseover="ButtonHoverOn(this);" onmouseout="ButtonHoverOff(this);" onmouseup="" onmousedown="CheckFormatting(event);FormatbarButton('richeditorframe', this, 8);ButtonMouseDown(this);"></span></span>Jeg har testet litt ut med å ha Facebook side i undervisningen. Bruker det som en ekstra kanal for å nå elevene. Det skal aldri være noen unnskyldning at de ikke visste hva leksen var. Vel, det har vært frivillig å sjekke Facebook, samme informasjon legges også ut på It'slearning. Elevene synes det er greit, noen er veldig fornøyde. Jeg legger for eksempel ut lenker til NDLA, om tester de kan ta eller videoer de kan se som er fagrelaterte. Kanskje når jeg noen flere? Dette er matematikk. Sidene ligger <a href="http://www.facebook.com/pages/Vikar-for-Tom-i-EnBe/112992198733254?v=app_2309869772#%21/pages/S1-Matematikk-med-Anne-Cathrine/363641232009">her</a> og <a href="http://www.facebook.com/pages/Vikar-for-Tom-i-EnBe/112992198733254?v=app_2309869772#%21/pages/Matematikk-1P-Anne-Cathrines-gruppe/355816801830">her</a>. Jeg understreker at jeg ikke er venn med elevene, man trenger heller ikke være innlogget eller ha Facebook-konto for å se siden. Kanskje kan det være nyttig for forledre?<br /><br />I dag testet jeg det ut for en klasse jeg var vikar for. Jeg hadde ikke tilgang til deres It'slearningfag og hadde mye lenker jeg skulle ha lagt ut til dem. Dette har vært en fagdag med vg3-elever som hadde vært på russebusskåring kvelden/natten i forveien, så jeg tenkte at her er det rom for å eksprimentere litt. Jeg opprettet derfor en side. Faglærer kan lett få en oversikt over hva som ble gjort denne dagen, kanskje er det noe han kan ta tak i å jobbe videre med neste gang. <a href="http://www.facebook.com/pages/Vikar-for-Tom-i-EnBe/112992198733254?v=app_2309869772#%21/pages/Vikar-for-Tom-i-EnBe/112992198733254">Her ligger siden.</a><br /><br />Tror det fungerte greit, men det ble mindre aktivitet enn jeg hadde regnet med og noen trengte faktisk hjelp også her. Begge deler skyldes kanskje russemodus...<br />Det de produserte lagde de google - docs og la det under koblinger.Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-70006668373637306772010-03-22T04:57:00.000-07:002010-03-22T05:31:40.953-07:00Vurdering i It'slearningJeg ønsker meg vurderingsskjema som kan brukes i It's learning. Bygget opp litt på samme måte som undervisningsplanene. Frihet til å velge kolonner og rader.<br /><br />Nå lager jeg et skjema i Word pr. elev. <a href="http://docs.google.com/Doc?docid=0AQvCNdflR6o0ZGMzcWR0eGRfNDJmYzV4NGRncQ&hl=en">eksempel ligger her</a>. Markerer med en farge de rutene/tekstene som gjelder dem. Skriver noe i feltetne om hva de må bli bedre på. Dette er et veldig generelt skjema, tilpasser det ofte til de ulike vurderingssituasjonene.<br /><br />På It'slearning kunne man fått lov til å lage ulike maler, som man selvsagt kunne kopiere fra fag til fag evt. laste ned å dele med andre.<br /><br />Etter at jeg hadde gjort alle vurderingene i Word, brukte jeg en halv time på å laste dem opp, ett og ett, som vedlegg til vurdering i en oppgave jeg hadde opprettet.<br /><br />Dette er jeg nok ikke alene om. Vet at mange lærere bruker samme rubrikkopplegg i en eller annen lignende variant. Eksempelvis: HenningFjørtoft beskriver dette <a href="http://www.fagbokforlaget.no/?isbn=978-82-450-0797-8">i sin bok om vurdering</a>. <a href="http://no.wordpress.com/tag/rubrikker/">Kjemikern </a>nevner det i sin blogg. Kjære It'slearning, når får vi noe sånt?<br /><br />Vurdering er viktig! Forberding av fraværsmodul, sikkert nyttig, men fravær er så negativt og lite utviklende i seg selv. Derfor tar jeg ikke bølgen for slike nyheter! Individuelle opplæringsplaner dekker ikke dette behovet.Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-3109289178668353912010-02-05T01:30:00.000-08:002010-02-05T01:38:26.851-08:00Didaktikk<a href="http://1.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/S2vnBmYJpdI/AAAAAAAAAlQ/Pb3yTf8DFO4/s1600-h/i+praksis.png"><img style="MARGIN: 0px 10px 10px 0px; WIDTH: 281px; FLOAT: left; HEIGHT: 204px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5434691390020363730" border="0" alt="" src="http://1.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/S2vnBmYJpdI/AAAAAAAAAlQ/Pb3yTf8DFO4/s320/i+praksis.png" /></a><br /><div>Fikk tips om en nyttig nettside. <a href="http://www.skoleipraksis.no/">Skoleipraksis.</a> Her ligger det mange videoer som tar for seg undervisningsopplegg. Laget for grunnskolen, men jeg har erfart at mye av det som kan være OK for 10. trinn også passer bra på vg1. Det er praktiske eksempler fra mange ulike skoler. Didaktikken blir mye mer levendegjort når man ser hva som skjer i klasserommet og læreren kommer med sine egne refleksjoner innimellom. Jeg har bare tittet på matematikk for 8. - 10. trinn, og fant for eksempel nyttige tips når jeg nå skal starte med sannsynlighet.</div><br /><div></div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-78907333876738425652009-10-26T11:57:00.001-07:002009-10-26T13:37:01.879-07:00Matematikkvideo<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/SuYH_6BBHSI/AAAAAAAAAkc/3XioGXnrVXc/s1600-h/camtasia.png"><img style="margin: 0pt 0pt 10px 10px; float: right; cursor: pointer; width: 205px; height: 97px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_Gk8MFAJSwPs/SuYH_6BBHSI/AAAAAAAAAkc/3XioGXnrVXc/s320/camtasia.png" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5397009997936794914" border="0" /></a><br /><span style="font-family: verdana;">Har begynt med storproduksjon av matematikkvideoer. Jeg har en elev i S1 som nå etterspør videoer fra alle emner jeg gjennomgår. Det er flere elever som også benytter seg av dem. Jeg synes dette er kjempemessig i forhold til at alle får ikke med seg alt ved tavlegjennomgang,(egentlig svært få). Tidligere har jeg laget en video nå og da på spesielle temaer og gjennomgang av prøver etc.</span><br /><br /><span style="font-family: verdana;">Jeg har testet ut ulike former når jeg lager videoene. Har brukt </span><a style="font-family: verdana;" href="http://www.jingproject.com/download/">Jing</a><span style="font-family: verdana;"> (som er gratis), de tillater bare 5 minuttersbolker. Kan ofte være nok, man blir flink til å fatte seg i korthet. Eleven kan jo spole og spille så mange ganger han eller hun vil, så da gjør det ikke så mye om man er rask. Jeg har hatt problemer med å få lastet opp disse filene på Vimeo eller lignende, men det er sikkert bare noe som lett kunne la seg ordne, er ikke så inne i formater på mediafiler. Jeg har derfor lagret de lokalt på egen PC og bare lastet de opp i faget på It'slearning. (Lite rom for deling...)</span><br /><br /><span style="font-family: verdana;">Men nå er jeg meget fornøydnår jeg har fått siste versjon av Camtasia, har bedre mulighet til å redigere, klippe og lage lengre sekvenser. Store regneeksempler krever mer enn fem minutter. Gratis lagring på </span><a style="font-family: verdana;" href="http://www.screencast.com/users/anngot/folders/S1">screencast.com</a><span style="font-family: verdana;"> (dog begrenset, men det var så utrolig enkelt når jeg lagret filen, den ble lastet opp samtidig). Jeg får gå over til </span><a style="font-family: verdana;" href="http://vimeo.com/">Vimeo</a><span style="font-family: verdana;"> når det blir fullt.</span><br /><br /><span style="font-family: verdana;">Ny PC har jeg også fått. Det kommer nesten ikke noe sus når jeg spiller inn. Den første filen som ligger ute er med sus, den andre uten. Alle som ligger på It'slearning er med sus.</span><br /><br /><span style="font-family: verdana;">Jeg har også brukt tabletfunksjonen og skrevet med penn, jeg synes dette går raskere. Nå har jeg gått over til MathType, jeg tror jeg skriver raskt nok. Det blir penere og mer oversiktlig for elevene, tror jeg.</span><br /><br /><span style="font-family: verdana;">Erfaringen er at etterhvert blir det en rutine og jeg bruker ikke mye tid på det. Hvor vidt disse videoen egner seg for deling, vet jeg ikke. Jeg ser for meg "mine" elever når jeg snakker. Jeg vet hav jeg har gjennomgodt og hva som er viktig å fokusere på i forhold til mine elever. Samtidig er det ganske generelt og rett frem. Jeg løser oppgaver fra læreboken vi bruker, så det vil jo være nyttig å ha samme bok. Uansett, de som vil kan se, andre lærere kan få ideer til å lage det samme selv.</span>Unknownnoreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-9715009387335008982009-09-19T03:51:00.001-07:002009-09-19T03:51:00.293-07:00Hvordan motivere og vurdere elever i matematikk<p>Jeg var sammen med en kollega på et kurs i Tønsberg som hadde ovennevnte tittel. Kurshoder var <a href="http://www.alt.hist.no/adm/tilsattcv/geirb.php" target="_blank">Geir Botten</a>. Et inspirerende og motiverende kurs for meg som underviser i matematikk. Målgruppen var lærere i vgs og ungdomsskolen. Spesielt lærere som har elever som ikke har valgt matematikk frivillig, og dem er det jo mange av. For alle dere der ute som ikke har vært på kurs med han, kan jeg anbefale en av bøkene hans: <a href="http://www.caspar.no/meningsfyltmatematikk.php" target="_blank">Meningsfylt matematikk.</a> Han hadde hentet noen av eksemplene sine derfra. </p> <p>Han ga oss mange nyttige innspill og ideer. For eksempel noe så enkelt som å la elevene lage tekstoppgaver selv. Hvor vi som lærere satte opp noen krav og rammer for tema og kanskje for svaret. Dette skaper ofte større engasjement og kan gi elevene økt forståelse for tekstoppgaver. I tillegg dekker det målet å kunne skrive i matematikk. Han nevnte en oppgave man kunne holde på med over tid. La elevene planlegge en ukes ferie for en familie på fire på Hitra. Hvor mye mindre penger har de når de kommer hjem? Elevene får en stor grad av frihet som gjør dem mer kreative, og de oppdager  at det er mye matematikk i hverdagslivet. Det blir nærmere dem, enn de ofte oppkonstruerte hverdgsmatematikkoppgavene vi finner i lærebøkene. Å konstruere en kontekts gjør det ikke nødvendigvis lettere for elevene.</p> <p>Svaret er 8, hva er spørsmålet? Dette er en oppgave som kan benyttes på alle trinn og alle nivåer. Det kan være lekse, gruppeoppgave, introduksjonsoppgave og den kan benyttes innenfor de fleste emner. Man kan lage en samling med slike oppgaver. Her kan alle elevene bidra på sin måte og på sitt nivå. Jeg tenkte at det kunne lage en mappe på It'slearning, hvor elevene hadde tilgang til å legge ut oppgaver.</p> <p>Videre snakket han om respons og vurdering i matematikk. Han brukte begrepet å rette med grønt. Når vi retter med en grønn penn markerer at det er elevens tanke og oppfatning, og da særlig det positive og utviklingspotensialet, en er interessert i. Han mener også at det å skifte ut den røde pennen gjør noe med den som skal evaluere besvarelse. Når du tar i en grønn penn skal den minne deg om at du skal lete etter noe positivt og muligheten for utvikling. Rettingen skal hjelpe eleven videre. Hjelper vi eleven videre ved å ha hovedfokus på antall rette eller antall feil? Vi må se etter potensiale for videre læring. Vi må forstå hva eller hvordan elevene har tenkt. Vi må gi respons som kan hjelpe eleven fremover.</p> <p>Tilslutt snakket han om "Godbitark". På et godbit ark samler en godbiter fra elevbesvarelser. Disse godbitene kan være fra en prøve, men det er ikke nødvendig. På et godbitark kan man f.eks. samle ulike løsninger av en oppgave.  Et slikt ark vil vise elevene ulike måter å tenke på og kanskje stimulere dem til å prøve ulike løsninger selv om de er kommet fram til et svar.  Geir Botten sier også at det er viktig å få med seg alle elevene dersom man skal lage et slikt ark, slik at alle blir sett.</p> <p>Foredraget varte en hel dag, alt kan ikke refereres her. Vi skal på et <a href="http://www.ped-nett.no/kurs/matematikk.php" target="_blank">oppfølgingskurs 19. november</a>, dette gleder jeg meg til. Det er også åpent for folk som ikke var på det første kurset. Kan anbefales. I mellomtiden er det meningen at vi skal teste ut noe av det vi har lært i klassene våre. Lurt konsept, det er lett at gode kurs går i glemmeboken når man ikke har "lekser".</p> Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-9115745085418282540.post-6177561701942657282009-08-21T01:26:00.001-07:002009-08-21T01:26:49.393-07:00Skolestart<p>Takk til Christine Kohts innlegg i A-magasinet i dag. Hun skriver stortsett underholdende. I dag er det en hyllest til lærerne. "Lærerne har direktesending på landets egentlige hovedscener hver eneste dag. Applaus!"</p> <p>Jeg synes jo at min hverdag er langt bedre enn hennes beskrivelser, heldigvis. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i vikarbeskrivelsen. Det var slik jeg trodde det var da jeg begynte i skolen for 8 år siden, som vikar. Jeg var forberedt på det meste, fra tegnestifter på stolen til døde mus i vesken. Men elevene var bare søte og snille. Jeg husker tilbake fra jeg gikk på skolen, vi fant på mange skøyerstreker både mot vikarer og faste lærere. Dette mener jeg ikke lenger eksisterer i norsk skole. Hvorfor? Er ikke elevene kreative lenger? Gidder de ikke? Er de blitt snillere? Mer seriøse? Vel, det plager meg ikke,  jeg kan trygt gå inn i klasserommet uten å ta på et håndtak med såpe eller få en vannbøtte i hodet. Men kanskje er de morsomme og uskyldige skøyerstrekene blitt til mer <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6740433" target="_blank">voldelige episoder</a>?</p> <p>Det er lenge siden jeg har skrevet i bloggen. Tror jeg er en høst og vinterskriver. Vår og sommer er utetid for meg, og PC-skjermen passer ikke ute i sola! </p> <p>Det blir spennende med nytt år. <a href="http://www.nrk.no/skole/" target="_blank">NRK-skole</a> satsing. Matematikk vg1 på <a href="http://ndla.no/" target="_blank">NDLA</a> og mye VURDERING. Synd at mest sette klipp på NRK-skole er "Den lille gangetabellen". Den har jeg benyttet meg av når jeg holder kurs innenfor matematikk og IKT-bruk, den har ikke vært så kjent.</p> Unknownnoreply@blogger.com0